søndag 15. mai 2011

Bare kjærligheten varer evig

"Og likevel ville ikke sorgen lindres. Til slutt fikk hun et annet barn, og stor var farens glede og høyt hans rop: "En sønn!"
Denne dagen, med slik glede - han var den eneste. Moren lå motløs og blek: Hennes sjel var nummen...Da plutselig gråt hun med uhemmet hjertesorg. Tankene mindre hos den nye enn det mistede barnet..."Min engel i sin grav, og jeg er ikke ved din side!" Talende gjennom barnet hun nå holdt i armene, hun hører igjen den velkjente stemmen be henne:
"Det er meg - men ikke si det!" Han så henne i ansiktet." - VICTOR HUGO

Det handler om oss, om deg og meg. Livets gang, sjelen som vokser og lærer, om en reise i det uendelige, og til tider uforståelige, vakre.

"Ikke la depresjon eller angst holde deg tilbake i din vekst. Depresjon er å miste perspektivet, glemme og å ta ting for gitt. Fokuser skarpere. Nullstill verdiene dine. Husk hva som ikke skal tas for gitt... Ikke glem å håpe. Angst er å fortapes i sitt eget ego. Det er å miste sine grenser. Det er en vag erindring av tapt kjærlighet, en såret stolthet, et tap av tålmodighet og fred. Husk, du er aldri alene."

Dette er lyn og torden for mange, håp for noen og sjelefred for andre. Jeg smaker på ordene, leter i erfaringen som spenner langt, fra liv til liv...bakover og i nåtid. Leter hos andre, søker vidt og bredt. Sansene er åpne, jeg kjenner smaken, hører lydene og jeg føler konsistensen av det.
Vi skal uttrykke vår kjærlighet. Skape erindringer, tilgi andre og akseptere deres tilgivelse. Bare kjærligheten varer evig, fra nå og til evig.