Må bare vise deg dette bildet av mine skjønne små-jenter.
Amalie Victoria og Amanda Frederikke gir hverandre en god klem ute i vårsola.
Det er godt å være mamma!
lørdag 28. mars 2009
fredag 27. mars 2009
Gratulerer med dagen, OLIVER!!
Min "enbårne sønn" fyller 11 år i dag!
HURRA!!!
Og tror du ikke at vi stå opp til det snøværet!
Og vi som trodde våren var kommet...
men i følge Amalie så har man vært morsom dersom det snør på bursdagen :-)
Det ble kake, is og gaver på senga, og nå tusler han så fornøyd rundt her.
mandag 23. mars 2009
"NY" BIL!!
Vi er kvitt Audien (yay!!) og vi har kjøpt oss en RangeRover Classic. Husker ikke modellen akkurat nå, men tror det er rundt '90-'92...
OJ tok toget til Stavanger i dag, og nå er han på vei hjem i vår nye bil. Gleder meg!
Er den ikke kul?
Våkenatt.
Stakkars Amanda, hun sliter litt med tenner. Det er ikke det at hun skriker seg igjennom nettene, men hun pludrer rundt og vil slett ikke sove. Forrige natt holdt hun oss våkne i noen timer og jeg fikk foreviget øyeblikket med mobil-kameraet (fint med "nattmodus").
Jaja, en får sove når en blir gammel!
Men blid er hun!
fredag 20. mars 2009
tirsdag 17. mars 2009
Johannespasjonen i Larvik kirke 15.03.09
Vi har øvd i lange tider, dette krevende, men vakre, verket av J.S. Bach.
Østlandsposten skrev dette etter konserten:
"En stor kveld med Bach i Larvik kirke
Larvik kirke var svært godt besøkt søndag kveld. Ikke av tyver denne gangen, men av et lydhørt publikum som var kommet for å oppleve Bachs Johannespasjon.
Kantor Dag Eivind Holhjem ledet det hele med stø hånd. Han hadde med seg sitt eget Larvik Kantori som sammen med tvillingensemblet fra Borre kirke, Borre Vocale, utgjorde et formidabelt kor. I tillegg sørget fem solister og musikere fra bl.a. Kringkastningsorkesteret for en konsert av ypperste klasse.
På Bachs tid ble Johannespasjonen oppført Langfredag. Presten prekte, og menigheten sang med i salmene. Holhjem og hans medspiller fra Borre, kantor Eli Rudland Næss, hadde valgt å knytte trådene tilbake til denne tradisjonen. De fikk med seg tilhørerne i to av Bachs koraler. Det ble et originalt og stemningsfullt innslag.
Den unge tenoren Vidar Hellkås hadde oppgaven som evangelist. Dette er en musikalsk og teknisk utfordring som uvilkårlig preger helhetsinntrykket. Hellkås løste oppgaven på en trygg og uanstrengt måte. Hans lyse, usentimentale stemme har de kvalitetene som denne rollen krever. Vår egen lokale solist Charlotte Tingelstad sang de vakre alt-ariene. En kunne merke at hun var forkjølet, men hun stilte likevel opp og gjennomført med glans. Eystein Raude var en myndig Pilatus fra Horten. Silje Aker Johnsens røst smøg seg lett, klart og sikkert opp på de øverste tonene. Slik skal en sopran hos Bach låte. Uten å sette de andre i skyggen, må det likevel sies at kveldens store sanger var bassen Halvor Festervoll Melien. Han sang Jesus-partiene, og den store arien «Mein teurer Heiland» sammen med koret. Stemmen, teknikken og utrykksfullheten i det han gjorde, ga kvelden et ekstra løft.
Larvik Kantori og Borre Vocale stod for oppsiktsvekkende god korsang. En merket at dette var førti utvalgte stemmer. Klangen var homogen, og sangen lød ren og distinkt. I de store dramatiske partiene hadde koret et trøkk som rev tilhørerne med. Holhjem og Rudland Næss må ha lagt ned et stort arbeid med sangerne sine, for resultatet er noe av det flotteste vi noen gang har hørt i Larvik kirke.
I orkesteret satt rutinerte musikere som støttet både kor og solister på en fin måte. Organisten Jaime Lewis fulgte evangelist Hellkås årvåkent hele veien sammen med cellisten.
Sist men ikke minst viste Larvik kirkes kantor Dag Eivind Holhjem seg som en dyktig dirigent og Bach-fortolker. Holhjem har spesialisert seg på barokkmusikk, og konserten bar preg av det. Med Holhjem har kirkemusikken i Larvik tatt syvmilsskritt framover. Han og Kantoriet våger å satse. Konserten søndag kveld er det fremste de har gjort så langt, og vi venter spent på fortsettelsen. Det ser ikke ut til å være grenser for hva disse folkene tør å gi seg i kast med og gjennomfører med glans. Takknemlige tilhørere hedret dem med langvarig, stående applaus. Det var vel fortjent".
Larvik kirke var svært godt besøkt søndag kveld. Ikke av tyver denne gangen, men av et lydhørt publikum som var kommet for å oppleve Bachs Johannespasjon.
Kantor Dag Eivind Holhjem ledet det hele med stø hånd. Han hadde med seg sitt eget Larvik Kantori som sammen med tvillingensemblet fra Borre kirke, Borre Vocale, utgjorde et formidabelt kor. I tillegg sørget fem solister og musikere fra bl.a. Kringkastningsorkesteret for en konsert av ypperste klasse.
På Bachs tid ble Johannespasjonen oppført Langfredag. Presten prekte, og menigheten sang med i salmene. Holhjem og hans medspiller fra Borre, kantor Eli Rudland Næss, hadde valgt å knytte trådene tilbake til denne tradisjonen. De fikk med seg tilhørerne i to av Bachs koraler. Det ble et originalt og stemningsfullt innslag.
Den unge tenoren Vidar Hellkås hadde oppgaven som evangelist. Dette er en musikalsk og teknisk utfordring som uvilkårlig preger helhetsinntrykket. Hellkås løste oppgaven på en trygg og uanstrengt måte. Hans lyse, usentimentale stemme har de kvalitetene som denne rollen krever. Vår egen lokale solist Charlotte Tingelstad sang de vakre alt-ariene. En kunne merke at hun var forkjølet, men hun stilte likevel opp og gjennomført med glans. Eystein Raude var en myndig Pilatus fra Horten. Silje Aker Johnsens røst smøg seg lett, klart og sikkert opp på de øverste tonene. Slik skal en sopran hos Bach låte. Uten å sette de andre i skyggen, må det likevel sies at kveldens store sanger var bassen Halvor Festervoll Melien. Han sang Jesus-partiene, og den store arien «Mein teurer Heiland» sammen med koret. Stemmen, teknikken og utrykksfullheten i det han gjorde, ga kvelden et ekstra løft.
Larvik Kantori og Borre Vocale stod for oppsiktsvekkende god korsang. En merket at dette var førti utvalgte stemmer. Klangen var homogen, og sangen lød ren og distinkt. I de store dramatiske partiene hadde koret et trøkk som rev tilhørerne med. Holhjem og Rudland Næss må ha lagt ned et stort arbeid med sangerne sine, for resultatet er noe av det flotteste vi noen gang har hørt i Larvik kirke.
I orkesteret satt rutinerte musikere som støttet både kor og solister på en fin måte. Organisten Jaime Lewis fulgte evangelist Hellkås årvåkent hele veien sammen med cellisten.
Sist men ikke minst viste Larvik kirkes kantor Dag Eivind Holhjem seg som en dyktig dirigent og Bach-fortolker. Holhjem har spesialisert seg på barokkmusikk, og konserten bar preg av det. Med Holhjem har kirkemusikken i Larvik tatt syvmilsskritt framover. Han og Kantoriet våger å satse. Konserten søndag kveld er det fremste de har gjort så langt, og vi venter spent på fortsettelsen. Det ser ikke ut til å være grenser for hva disse folkene tør å gi seg i kast med og gjennomfører med glans. Takknemlige tilhørere hedret dem med langvarig, stående applaus. Det var vel fortjent".
Her er noen bilder fra prøvene søndag ettermiddag:
Vinterens strikkegalskap!
Ved juletider '08 ble jeg, etter 10 år, igjen bitt av strikke-basillen!
Koser meg med strikketøyet, og gikk hardt ut rett etter nyttår. Det tok ikke lang tid før det ene plagget etter det andre ble ferdig, og lommeboka og kontoen ble stadig mer tom... Det er dyrt med garn! Men du verden så moro det er!
Her kommer arbeidene mine:
Starter med kåpa til Amanda. Det er mønster og garn fra "Du store alpakka".
Sokker til Amanadas kåpe, Amalie i sin alvekjole (mønster fra Dale og bomullsgarn fra Garnstudio) og mitt sjal, pulsvarmere og leggingser (garn og mønster fra Du store alpakka):
mandag 16. mars 2009
Jeg bærer mitt barn tett inntil.
Tett inntil hjertet mitt bærer jeg mitt barn i et sjal. Godt omsluttet av det myke, deilige stoffet ligger hun, hud mot hud, og hører mine hjerteslag. Vi danser, prater, går tur og oppdager verden sammen og med ett blir pusten rolig og jeg kjenner det blir tyngre å bære; hun har sovnet.
Det er fantastisk å bære sitt barn. Min lille datter er nå 4,5 mnd. gammel, og hun vil gjerne følge med og oppdage ting rundt seg. Min erfaring med BabyBjørn var at jeg fikk vondt i skuldrene og korsryggen, så det orket jeg ikke. Men plutselig ble jeg oppmerksom på bæring i sjal, og med det mener jeg elastiske bæresjal, vevde sjal, mei-tai, ringslynge og lommeslynge. I disse anretningene sitter barnet ergonomisk riktig og den som bærer sprer vekten utover hele ryggen og det kjennes ikke tungt og vondt. Det kreves jo litt prøving og feiling, men med gode bæreassistenter og erfarne bærere får en god hjelp. Det arrangeres også stadig bære-treff rundt om i landet.
Undersøkelser viser at barn som blir båret er mer rolig enn andre barn, og de sovner bedre om natten. Det er feil å si at disse bære-barna blir mer bortskjemt enn andre siden de blir bært på "hele" tiden, men det stemmer ikke: De får masse nærhet og kroppskontakt og godtar lettere å måtte aktivisere seg selv og leke enn andre.
Jeg har også andre barn som krever mammas oppmerksomhet og hjelp, jeg må lage mat, henge opp klesvask og da er det ikke altid at vesla godtar og bli plassert alene på leketeppet. Da er det utrolig kjekt å "henge henne på seg", enten på mage eller rygg. Det kan være stunder hvor hun er litt mer urolig enn ellers, og da roer hun seg veldig godt i sjalet, og blir vugget rolig av mamma eller pappa:
Så til alle foreldre, med nyfødte, premature og barn opp til 4 år: Kast dere på bære-karusellen! Både dere og deres barn vil få stor glede av det!
Det er fantastisk å bære sitt barn. Min lille datter er nå 4,5 mnd. gammel, og hun vil gjerne følge med og oppdage ting rundt seg. Min erfaring med BabyBjørn var at jeg fikk vondt i skuldrene og korsryggen, så det orket jeg ikke. Men plutselig ble jeg oppmerksom på bæring i sjal, og med det mener jeg elastiske bæresjal, vevde sjal, mei-tai, ringslynge og lommeslynge. I disse anretningene sitter barnet ergonomisk riktig og den som bærer sprer vekten utover hele ryggen og det kjennes ikke tungt og vondt. Det kreves jo litt prøving og feiling, men med gode bæreassistenter og erfarne bærere får en god hjelp. Det arrangeres også stadig bære-treff rundt om i landet.
Undersøkelser viser at barn som blir båret er mer rolig enn andre barn, og de sovner bedre om natten. Det er feil å si at disse bære-barna blir mer bortskjemt enn andre siden de blir bært på "hele" tiden, men det stemmer ikke: De får masse nærhet og kroppskontakt og godtar lettere å måtte aktivisere seg selv og leke enn andre.
Jeg har også andre barn som krever mammas oppmerksomhet og hjelp, jeg må lage mat, henge opp klesvask og da er det ikke altid at vesla godtar og bli plassert alene på leketeppet. Da er det utrolig kjekt å "henge henne på seg", enten på mage eller rygg. Det kan være stunder hvor hun er litt mer urolig enn ellers, og da roer hun seg veldig godt i sjalet, og blir vugget rolig av mamma eller pappa:
Så til alle foreldre, med nyfødte, premature og barn opp til 4 år: Kast dere på bære-karusellen! Både dere og deres barn vil få stor glede av det!
Og vi ble foreldre!
Det er et under, hver eneste gang, å bli mamma.Og denne gangen i moden alder, som de så snilt kaller det :-) Men det er helt greit, jeg er en moden dame, men tydeligvis ikke overmoden!
Jeg kan jo ikke annet enn å føle stor takknemlighet for at det gikk fint denne 4. gangen også. Det er ingen selvfølge å bli mor, det å få egne barn, og det er heller ingen selvfølge å få friske barn. Jeg føler meg utrolig heldig. Noen ganger så tenker jeg at jeg må jo ha gjort noe godt og riktig i dette livet siden jeg har vært så heldig, og føler meg nesten litt religiøs av det hele :-)
Jeg kan jo ikke annet enn å føle stor takknemlighet for at det gikk fint denne 4. gangen også. Det er ingen selvfølge å bli mor, det å få egne barn, og det er heller ingen selvfølge å få friske barn. Jeg føler meg utrolig heldig. Noen ganger så tenker jeg at jeg må jo ha gjort noe godt og riktig i dette livet siden jeg har vært så heldig, og føler meg nesten litt religiøs av det hele :-)
Nå er mitt 4. barn blitt 2 mnd. gammel. Livet er kommet inn i en ny rytme, vi har nye rutiner som endrer seg hele tiden. Vi er blitt kjent med henne og etter den første litt "rotete" tiden er nå alt bare kos. Vi "prater" sammen, hun pludrer og smiler. Den første latteren med lyd kom for to dager siden. Det er store fremskritt hver dag nå. Jeg håper bare jeg klarer å huske disse små tingene, som akkurat nå er så store, for dette er siste gang jeg er spebarnsmor.
Og samtidig sitter min eldste datter med en baby på 3 mnd. Hun fikk sin første 3 uker før meg. Vi fikk hver vår skjønne tulle! Livet er godt å leve om dagen!
God sommer :-)
"ALLE" har en mening om min gravide mage!
Dette skrev jeg 6. april 2008, 3 dager før vesla ble født, og du kan tro jeg var lei! :-)
Til alle dem som nå vil føle seg misforstått, fornærmet eller synes jeg tar litt vel mye i: Jeg er 9 dager over termin-dato, er dritt-lei, frustrert og irritert, samtidig som jeg venter og gleder meg til babyen kommer. Så bær over med meg, det er ikke så vondt ment ;-)
Det er pussig, det der, at man blir "allemannseie" når man er gravid. Hva mener jeg med det? Jo, alle har en mening om deg. Særlig kroppen din, utseendet ditt, de kan ta på magen din og komme med "dokumenterte" råd om hvordan få ungen ut til "tiden". Med tiden mener folk når det er termindato. DEN datoen som står på skjemaet, det er nemlig DA en skal føde...mener folk.(Fakta er at termin er 2 uker før og to uker etter denne datoen).
Men babyer går ikke etter klokka, og de følger ikke noe skjema. De kommer nemlig når de er ferdige. De fleste gjør det, og i allefall denne jeg har som leieboer.
Nå har mine omgivelser ventet og mast siden før Påske, siden omtrent 2 uker før termindato, og det blir bare værre og værre. Det er utrolig hva folk får seg til å si! Jeg kan ikke lengre gå å handle mat i den butikken jeg vanligvis handler, jeg kan ikke gå i postkassen, hente ungene på aktiviteter eller skole uten å måtte svare for meg, og unnskylde, hvorfor jeg fortsatt er gravid. "Neimen, går du sånn enda?", "Nå trekker det vel litt vel langt ut?", "Er du ikke lei?", "Vet du hva det blir?" og "Kommer den ikke snart?".En trenger ikke være rakett-forsker for å se at jeg fortsatt er gravid. Og joda, jeg er lei og jeg vet faktisk ikke når den har tenkt seg ut. Og om jeg vet hva det blir, så har f*** ikke du noe med det!Og så følger: "Jeg gjode det og det, så satte fødselen i gang. Ei venninne gjorde det eller du må bare gjøre det, så er det i gnag vettu!"FLAKS for dem!
Venninner og familiemedlemmer, gjerne dem man ikke har så veldig mye kontakt med ellers, ja de er ivrige nå, etter å bli de første til å høre om fødselen er igang. Sms'ene tikker inn dagen lang, telefonen ringer, og de blir like overrasket hver gang jeg tar telefonen: "Men, er du hjemme du da?" JA; JEG BOR FAKTISK HER!! "Skulle ikke du vært et annet sted?" HVOR DA??!!Og velger jeg ikke å svare på en sms, fordi jeg har jo sagt at jeg skal gi beskjed når jeg har noe nytt å fortelle, så sender de bare en ny sms til min mann "Skjer det noe eller?". Slapp av litt da, folkens!
Hyggelige kommentarer har folk også, om at en ser godt ut som gravid, en er så pen, nydelig mage du har. Ja, det er jo fint, men slike kommentarer fra fremmede folk er da noe underlig, synes jeg. Vet de hvordan jeg ellers ser ut? Eller mener de at jeg vanligvis ser ut som et takras og hadde gjort mannen min en tjeneste ved å gravid hele tiden?Og de tar på magen min, folk jeg ikke kjenner, eller vanligvis ikke har noe særlig kroppskontakt med. ÆÆÆÆSJ, ikke ta på meg! Magen er MIN!!
Babyen kommer den, noe annet er jo usannsynlig. Og vi venter, lengter og gleder oss. Alt er klart her hjemme, jeg er godt forberedt og det er også min kjære mann og de to yngste hjemmeboende barn. At jeg ble mormor nå i Påsken, før mitt 4. barn kom til verden, er en stor glede og et privilegium jeg har tenkt å nyte mens jeg venter på vårt lille mirakel.
Til alle dem som nå vil føle seg misforstått, fornærmet eller synes jeg tar litt vel mye i: Jeg er 9 dager over termin-dato, er dritt-lei, frustrert og irritert, samtidig som jeg venter og gleder meg til babyen kommer. Så bær over med meg, det er ikke så vondt ment ;-)
Det er pussig, det der, at man blir "allemannseie" når man er gravid. Hva mener jeg med det? Jo, alle har en mening om deg. Særlig kroppen din, utseendet ditt, de kan ta på magen din og komme med "dokumenterte" råd om hvordan få ungen ut til "tiden". Med tiden mener folk når det er termindato. DEN datoen som står på skjemaet, det er nemlig DA en skal føde...mener folk.(Fakta er at termin er 2 uker før og to uker etter denne datoen).
Men babyer går ikke etter klokka, og de følger ikke noe skjema. De kommer nemlig når de er ferdige. De fleste gjør det, og i allefall denne jeg har som leieboer.
Nå har mine omgivelser ventet og mast siden før Påske, siden omtrent 2 uker før termindato, og det blir bare værre og værre. Det er utrolig hva folk får seg til å si! Jeg kan ikke lengre gå å handle mat i den butikken jeg vanligvis handler, jeg kan ikke gå i postkassen, hente ungene på aktiviteter eller skole uten å måtte svare for meg, og unnskylde, hvorfor jeg fortsatt er gravid. "Neimen, går du sånn enda?", "Nå trekker det vel litt vel langt ut?", "Er du ikke lei?", "Vet du hva det blir?" og "Kommer den ikke snart?".En trenger ikke være rakett-forsker for å se at jeg fortsatt er gravid. Og joda, jeg er lei og jeg vet faktisk ikke når den har tenkt seg ut. Og om jeg vet hva det blir, så har f*** ikke du noe med det!Og så følger: "Jeg gjode det og det, så satte fødselen i gang. Ei venninne gjorde det eller du må bare gjøre det, så er det i gnag vettu!"FLAKS for dem!
Venninner og familiemedlemmer, gjerne dem man ikke har så veldig mye kontakt med ellers, ja de er ivrige nå, etter å bli de første til å høre om fødselen er igang. Sms'ene tikker inn dagen lang, telefonen ringer, og de blir like overrasket hver gang jeg tar telefonen: "Men, er du hjemme du da?" JA; JEG BOR FAKTISK HER!! "Skulle ikke du vært et annet sted?" HVOR DA??!!Og velger jeg ikke å svare på en sms, fordi jeg har jo sagt at jeg skal gi beskjed når jeg har noe nytt å fortelle, så sender de bare en ny sms til min mann "Skjer det noe eller?". Slapp av litt da, folkens!
Hyggelige kommentarer har folk også, om at en ser godt ut som gravid, en er så pen, nydelig mage du har. Ja, det er jo fint, men slike kommentarer fra fremmede folk er da noe underlig, synes jeg. Vet de hvordan jeg ellers ser ut? Eller mener de at jeg vanligvis ser ut som et takras og hadde gjort mannen min en tjeneste ved å gravid hele tiden?Og de tar på magen min, folk jeg ikke kjenner, eller vanligvis ikke har noe særlig kroppskontakt med. ÆÆÆÆSJ, ikke ta på meg! Magen er MIN!!
Babyen kommer den, noe annet er jo usannsynlig. Og vi venter, lengter og gleder oss. Alt er klart her hjemme, jeg er godt forberedt og det er også min kjære mann og de to yngste hjemmeboende barn. At jeg ble mormor nå i Påsken, før mitt 4. barn kom til verden, er en stor glede og et privilegium jeg har tenkt å nyte mens jeg venter på vårt lille mirakel.
Om mobbing i skolen.
Dette innlegget skrev jeg 13. januar 2008, og det skapte stort engasjement. Bl.a. var det på VGs førsteside (VG-nett) og jeg fikk mange kommentarer. Mange delte sine erfaringer og synspunkter med oss, og vi fikk mye støtte, også fra Sigvart Dagsland :-)
Men her kommer det:
Det lød så vakkert for noen år siden, da Bondevik-regjeringen erklerte at mobbing skulle ut av den norske skolen.
Mye høres pent ut, og det tar seg sikkert godt ut på papiret, men selv om skolene nå sier at det skal være en mobbefri sone så lurer jeg på om det faktisk er slik i virkeligheten? Tanken er tenkt, men gjør man noe med det?
Vi lever med problemet, og har gjort det i 1,5 år nå. Vi har tatt det opp med kontaktlærer, på foreldremøte, rektor, kontaktlærer har snakket med de aktuelle foreldrene til mobberne, det har vært satt igang tiltak og jeg har vært på møte med ett par av disse foreldrene. Det hjalp ganske godt, og nå ønsket vi å ta et møte sammen med de andre foreldrene til disse barna også. De er 7 år gamle...Jeg kontaktet kommunen og en representant for "oppvekstetaten". Han var veldig lydhør, og ville gjerne stille opp på et slikt møte. I barneskolen er det svært lite en kan slå i bordet med, det er praktisk talt ingen konsekvenser for de som mobber, annet enn litt kjeft i ny og ne. Offeret er den som får konsekvenser, det er evt. den som må bytte skole...
Så kom skolen med den "geniale" ide at vi skulle møte opp på et møte, UTEN mobbernes foreldre, og få snakke med representanter fra PPT, miljøterapeut...you name it. Altså fagpersoner som skal komme med råd om hvordan vi skal ta opp, og løse dette, på en slik måte at foreldrene til disse 4 mobberne ikke skal føle seg angrepet eller krenket. Det skulle altså ta 1 år før vi fikk tilbud om et slikt foreldreråd.... FORDI vi skal ikke la disse foreldrene få føle seg angrepet??!!
Jeg sukker, og tenker at hvordan de føler det, noe som via kontaktlærer er tatt opp med dem fra før, og bør være kjent for dem, er mitt MINSTE problem. Hvordan vi føler det, er visst ikke så viktig. Nok en gang skal det vises endeløs toleranse og hensyn overfor de som plager og ikke omvendt. Jeg blir så forbannet! Det er barn vi snakker om, hvordan vil ikke deres oppfatning av systemet bli, når det vises større medfølelse og toleranse for de som gjør noe galt enn for de som ikke gjør det?
Vi er enige om at vi møter opp på dette, fordi vi vil vise at vi gjør mye og strekker oss langt. Da holder vi "ryggen klar" for evt. beskyldninger i ettertid. Slikt må vi passe oss for, fordi vi er tross alt bare et offer...
Er dette kjent for andre, og hvordan har andre løst et slikt problem? Jeg vil gjerne høre din historie, og til alle: kom med noen råd!
Men her kommer det:
Det lød så vakkert for noen år siden, da Bondevik-regjeringen erklerte at mobbing skulle ut av den norske skolen.
Mye høres pent ut, og det tar seg sikkert godt ut på papiret, men selv om skolene nå sier at det skal være en mobbefri sone så lurer jeg på om det faktisk er slik i virkeligheten? Tanken er tenkt, men gjør man noe med det?
Vi lever med problemet, og har gjort det i 1,5 år nå. Vi har tatt det opp med kontaktlærer, på foreldremøte, rektor, kontaktlærer har snakket med de aktuelle foreldrene til mobberne, det har vært satt igang tiltak og jeg har vært på møte med ett par av disse foreldrene. Det hjalp ganske godt, og nå ønsket vi å ta et møte sammen med de andre foreldrene til disse barna også. De er 7 år gamle...Jeg kontaktet kommunen og en representant for "oppvekstetaten". Han var veldig lydhør, og ville gjerne stille opp på et slikt møte. I barneskolen er det svært lite en kan slå i bordet med, det er praktisk talt ingen konsekvenser for de som mobber, annet enn litt kjeft i ny og ne. Offeret er den som får konsekvenser, det er evt. den som må bytte skole...
Så kom skolen med den "geniale" ide at vi skulle møte opp på et møte, UTEN mobbernes foreldre, og få snakke med representanter fra PPT, miljøterapeut...you name it. Altså fagpersoner som skal komme med råd om hvordan vi skal ta opp, og løse dette, på en slik måte at foreldrene til disse 4 mobberne ikke skal føle seg angrepet eller krenket. Det skulle altså ta 1 år før vi fikk tilbud om et slikt foreldreråd.... FORDI vi skal ikke la disse foreldrene få føle seg angrepet??!!
Jeg sukker, og tenker at hvordan de føler det, noe som via kontaktlærer er tatt opp med dem fra før, og bør være kjent for dem, er mitt MINSTE problem. Hvordan vi føler det, er visst ikke så viktig. Nok en gang skal det vises endeløs toleranse og hensyn overfor de som plager og ikke omvendt. Jeg blir så forbannet! Det er barn vi snakker om, hvordan vil ikke deres oppfatning av systemet bli, når det vises større medfølelse og toleranse for de som gjør noe galt enn for de som ikke gjør det?
Vi er enige om at vi møter opp på dette, fordi vi vil vise at vi gjør mye og strekker oss langt. Da holder vi "ryggen klar" for evt. beskyldninger i ettertid. Slikt må vi passe oss for, fordi vi er tross alt bare et offer...
Er dette kjent for andre, og hvordan har andre løst et slikt problem? Jeg vil gjerne høre din historie, og til alle: kom med noen råd!
Og jeg skulle jo bli mormor også :-)
Har du noen gang hørt at en begivenhet sjeldent kommer alene?Jeg må jo bare fortelle dere det også, nå som det er viden kjent at jeg venter mitt 4. barn...hehe: Jeg skal bli mormor! Og min datter og jeg har termin med EN DAGS FORSKJELL!! :-)
Dette er jo helt fantastisk, og vi blivende mødre, mor og datter, gleder oss sammen!Vi har jo visst dette en stund, og det har blitt mye latter. Vi spøker med at vi må bestille "suiten" på TSS (Telemark Sentralsykehus), for der skal vi føde og "bo". :-)) Min eldste datter skal bli storesøter igjen, og mamma for første gang. Mine to yngste skal bli tante og onkel, samtidig som de får en ny søster eller bror. Min mann og jeg blir besteforeldre samtidig med at vi blir foreldre... Og vårt barn får en nevø eller niese før..når...etter... Tja, ikke godt å si hvem som kommer først. Mye å holde styr på? Hehe, men du verden for et sammetreff!
Jeg skulle ha sagt: Ær're rart en drekker, men det gjør vi IKKE nå som vi venter barn. Men jeg skeier ut med en lakrisbåt i ny og ne..blodtrykket er noe lavt og jordmor har gitt meg "tillatelse" :-)
Dette er jo helt fantastisk, og vi blivende mødre, mor og datter, gleder oss sammen!Vi har jo visst dette en stund, og det har blitt mye latter. Vi spøker med at vi må bestille "suiten" på TSS (Telemark Sentralsykehus), for der skal vi føde og "bo". :-)) Min eldste datter skal bli storesøter igjen, og mamma for første gang. Mine to yngste skal bli tante og onkel, samtidig som de får en ny søster eller bror. Min mann og jeg blir besteforeldre samtidig med at vi blir foreldre... Og vårt barn får en nevø eller niese før..når...etter... Tja, ikke godt å si hvem som kommer først. Mye å holde styr på? Hehe, men du verden for et sammetreff!
Jeg skulle ha sagt: Ær're rart en drekker, men det gjør vi IKKE nå som vi venter barn. Men jeg skeier ut med en lakrisbåt i ny og ne..blodtrykket er noe lavt og jordmor har gitt meg "tillatelse" :-)
Stress - jeg VAR gravid! :-)
Ja, jeg er gravid! I slutten av mars venter vi baby, og det skal vel bli noen koselige måneder fremover...joda, det skal det, fordi vi gleder oss masse alle sammen. Men jeg hadde time hos jordmor, og der fikk jeg masse informasjon, papirer og bøker og blader. Du verden, så mye å lese, følge med på og huske! Jeg undres over at verden blir befolket, for det er TRAVELT å gå gravid! Hør her på hva en bør gjøre (en føler jo at en skal og må, men litt bakkekontakt må man ha):
Spise veldig sunt, og om nødvendig legge om hele kostholdet. Spis 5-6 ganger om dagen, greit nok, og masse frukt og grønt.
Besøke (de får det til å høres såååå hyggelig ut) tannlegen minst to ganger i svangerskapet. (Jeg ser lommeboka mi krympe seg allerede bare ved tanken...)
Gå på svangerskapskurs, - med pappa'n! Har alltid lurt på hva en lærer der. Kanskje å følge alle disse gode rådene og hvordan øke antallet av døgnets timer?!
Nå skal man bruke tiden på å gå på samlivskurs også. Forholdet er nærmest dømt nord og ned etter at den nye patriarken er ankommet heimen...!
Trene minst 3 ganger i uka, og gjerne ta et yoga-kurs for gravide i tillegg!
Handle inn til baby'n. Det er så mye der ute som er "must have", mener de, og jo før du får handlet, desto bedre.
Gjøre treningsøvelser for bekkenbunn hjemme hver dag + andre viktige øvelser som står i "boka".
Følge opp på svangerskapskontroller, og det er jo et godt tilbud!
Pusse opp i heimen, slikt blir det ikke tid til etterpå... (skulle tro at en skulle gå i dvale med et spedbarn i flere år etterpå!) Alt til sin tid, mener jeg!
Stell godt med deg selv. Dette rådet liker jeg godt, men de anbefaler spa, hudpleie, massasje og alskens mulige deilige ting. Men når skal man ha råd og tid til det?
Jeg må legge om agendaen, jeg skjønner det, men ikke hele livet. Jeg skal nok kose meg i tiden fremover, glede meg over de små tingene, slik jeg alltid gjør, og ta godt vare på den familien jeg har og forberede oss alle på nykomlingen. I min alder lar man seg ikke vippe av pinnen, særlig om man ikke er førstegangsfødende. Jeg føler meg godt forberedt nå som vi venter nr. 4, men det er ikke rart blodtrykket stiger og kalenderen blir sprengt dersom man føler at man skal gjøre alt "de sier"!
:-)God høst herfra rugekassa :-)
Spise veldig sunt, og om nødvendig legge om hele kostholdet. Spis 5-6 ganger om dagen, greit nok, og masse frukt og grønt.
Besøke (de får det til å høres såååå hyggelig ut) tannlegen minst to ganger i svangerskapet. (Jeg ser lommeboka mi krympe seg allerede bare ved tanken...)
Gå på svangerskapskurs, - med pappa'n! Har alltid lurt på hva en lærer der. Kanskje å følge alle disse gode rådene og hvordan øke antallet av døgnets timer?!
Nå skal man bruke tiden på å gå på samlivskurs også. Forholdet er nærmest dømt nord og ned etter at den nye patriarken er ankommet heimen...!
Trene minst 3 ganger i uka, og gjerne ta et yoga-kurs for gravide i tillegg!
Handle inn til baby'n. Det er så mye der ute som er "must have", mener de, og jo før du får handlet, desto bedre.
Gjøre treningsøvelser for bekkenbunn hjemme hver dag + andre viktige øvelser som står i "boka".
Følge opp på svangerskapskontroller, og det er jo et godt tilbud!
Pusse opp i heimen, slikt blir det ikke tid til etterpå... (skulle tro at en skulle gå i dvale med et spedbarn i flere år etterpå!) Alt til sin tid, mener jeg!
Stell godt med deg selv. Dette rådet liker jeg godt, men de anbefaler spa, hudpleie, massasje og alskens mulige deilige ting. Men når skal man ha råd og tid til det?
Jeg må legge om agendaen, jeg skjønner det, men ikke hele livet. Jeg skal nok kose meg i tiden fremover, glede meg over de små tingene, slik jeg alltid gjør, og ta godt vare på den familien jeg har og forberede oss alle på nykomlingen. I min alder lar man seg ikke vippe av pinnen, særlig om man ikke er førstegangsfødende. Jeg føler meg godt forberedt nå som vi venter nr. 4, men det er ikke rart blodtrykket stiger og kalenderen blir sprengt dersom man føler at man skal gjøre alt "de sier"!
:-)God høst herfra rugekassa :-)
Kan vi få tid til å kjede oss?
Ja, vi skal ikke på noe en dag, så kjeder vi oss, ikke sant? En organisert hverdag, - og helg, passer oss småbarnsforeldre best. Vi må i allefall ikke risikere å falle tilbake i sofa'n og se TV sammen, selv om det er aldri så morsomt.
Er det sånn? Skal det være sånn?
Hvor blir det av rom for spontanitet? For å gjøre noe sammen, i ro og fred, akkurat når det passer oss. Fredagen skulle vi ha stilt opp, mannsterke, på en tur i regi av noen iherdige foreldre i Podens klasse. Tur i mørket, med lommelykt og påfølgende grilling sto på timeplanen. Fredag kveld! Vi har jo ikke noe annet å gjøre da, eller noen andre kvelder i uka....
Vi ble hjemme. Tid til hverandre, tid til å sitte rett opp og ned i sofa'n, kose, og bare glo inn i "kassa" ispedd våre mer eller mindre treffende kommentarer. Proppe oss fulle av potetgull, popcorn...you name it... Skikkelig dårlig foreldre, men du verden så deilig etter en travel uke! I min jobb, hverdag som mor, hører jeg ofte folk si: "Vi finner ikke tid til hverandre, tid til å pleie vennskap eller til å rett og slett "kjede" oss."Men kan vi leve uten agendaen? Leve uten at noe er planlagt og til muligheten til å ta ting på sparket; når vi har tid, lyst og råd?
Det bekymrer meg at barn vokser opp i den tro at man må fylle dagen med planlagte gjøremål. Den spontane kaffekoppen med nabo'n på trappa er borte. Jeg behandler barn med stressymptomer hver dag, helt ned i spedbarnsalder, og det bekymrer meg.
Hva vil vi med dette?
Meninger?
Er det sånn? Skal det være sånn?
Hvor blir det av rom for spontanitet? For å gjøre noe sammen, i ro og fred, akkurat når det passer oss. Fredagen skulle vi ha stilt opp, mannsterke, på en tur i regi av noen iherdige foreldre i Podens klasse. Tur i mørket, med lommelykt og påfølgende grilling sto på timeplanen. Fredag kveld! Vi har jo ikke noe annet å gjøre da, eller noen andre kvelder i uka....
Vi ble hjemme. Tid til hverandre, tid til å sitte rett opp og ned i sofa'n, kose, og bare glo inn i "kassa" ispedd våre mer eller mindre treffende kommentarer. Proppe oss fulle av potetgull, popcorn...you name it... Skikkelig dårlig foreldre, men du verden så deilig etter en travel uke! I min jobb, hverdag som mor, hører jeg ofte folk si: "Vi finner ikke tid til hverandre, tid til å pleie vennskap eller til å rett og slett "kjede" oss."Men kan vi leve uten agendaen? Leve uten at noe er planlagt og til muligheten til å ta ting på sparket; når vi har tid, lyst og råd?
Det bekymrer meg at barn vokser opp i den tro at man må fylle dagen med planlagte gjøremål. Den spontane kaffekoppen med nabo'n på trappa er borte. Jeg behandler barn med stressymptomer hver dag, helt ned i spedbarnsalder, og det bekymrer meg.
Hva vil vi med dette?
Meninger?
Fra barnemunn.
Det er ofte fra dem en skal høre det, og noen ganger kan en bli svar skyldig.
Min sønn var 4 år da dette hendte. Ikke noe spesielt, egentlig, men han hadde, på den tiden, en litt "lei" uvane med å dra i "snurrebassen" hver gang han så sitt snitt til det. Denne kvelden, etter badet, sto han nå der og "fiklet", det så nesten vondt ut. Jeg sier til han: "Kjære deg, den kommer til å falle av sånn som du holder på." Han ser opp på meg, lettere forbauset, og spør: "Er det det som har skjedd med deg, mamma?"
Ja, sånn kan det sies...
Min sønn var 4 år da dette hendte. Ikke noe spesielt, egentlig, men han hadde, på den tiden, en litt "lei" uvane med å dra i "snurrebassen" hver gang han så sitt snitt til det. Denne kvelden, etter badet, sto han nå der og "fiklet", det så nesten vondt ut. Jeg sier til han: "Kjære deg, den kommer til å falle av sånn som du holder på." Han ser opp på meg, lettere forbauset, og spør: "Er det det som har skjedd med deg, mamma?"
Ja, sånn kan det sies...
Mega ammetåke!
Poden på nesten 2 skulle få sko, og jeg dro avgårde med han og min lille på 1 mnd til byens handlesenter. Han holdt mamma hardt i hånden, der vi gikk inn, og jeg hadde den minste i bag'en. Vel inne i skobutikken, satte jeg min sønn pent på en stol, " Nå må du sitte her, så skal vi prøve sko", sa jeg. Og han satt så pent og stille. Jobben var fort gjort den. Jeg tok skoene med meg til kassa, betalte, tok bag'en med babyen og gikk fornøyd ut av butikken...
Inne i bilen følte jeg sterkt at jeg hadde glemt noe. "Herregud"!!! Ungen!!! Ut med babyen på armen, jeg stormet inn i butikken igjen, og der satt han. Akkurat slik jeg hadde forlatt han; stille og sittende pent på stolen sin. Ventet på mamma. Hjertet blødde. "For en mor", tenkte jeg, men han var bare blid for at jeg kom og hentet han.
I ammetåka kan alt skje. Heldigvis gikk det bra og noe liknende har aldri skjedd, selv om jeg har ammet 4 små.
Inne i bilen følte jeg sterkt at jeg hadde glemt noe. "Herregud"!!! Ungen!!! Ut med babyen på armen, jeg stormet inn i butikken igjen, og der satt han. Akkurat slik jeg hadde forlatt han; stille og sittende pent på stolen sin. Ventet på mamma. Hjertet blødde. "For en mor", tenkte jeg, men han var bare blid for at jeg kom og hentet han.
I ammetåka kan alt skje. Heldigvis gikk det bra og noe liknende har aldri skjedd, selv om jeg har ammet 4 små.
En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med...lalala
Vi husker sangen; om den blide og fornøyde bussjåføren. Godt humør hadde han!
Det hadde seg slik at jeg skulle kjøre min datter i barnehagen. Klokka var litt før 9 en kjølig morgen. På veien som fører inn mot barnehagen er det en såkalt "miljøvei". Du vet; en sånn som har enveiskjøring og vikeplikt et stykke annehver gang. Jeg var altså på vei til barnehagen, bussen kom motsatt vei. Den hadde en innsnevring av veien på sin side og skulle følgelig ha viket for meg, men nei da; den kom kjørene rett mot meg!
"Hjelpe seg", tenkte jeg og stoppet (selvfølgelig, hvem vil vel kjøre i fronten på en diger buss?) Bussen stoppet også (det var jo klart, jeg sto jo midt i veien...MIN vei!). Jeg kikket på bussjåføren, han viftet med hendene og pekte på skiltet...som helt klart viste at han var skikkelig på bærtur. "Hadde han hjerteproblemer?", tenkte jeg og steg ut av bilen, gikk mot bussen og "den mannen som er så glad" åpnet døra og ropte til meg, før jeg fikk trukket pusten: "Det er enveiskjøring her og gjennomkjøring forbudt, fløtt deg!". Hæææ... Jeg summer meg i to sekunder før jeg svarer: "Enveiskjøring? Du har vikeplikt og må vente til jeg har passert."Mannen blir temmelig rød...mørkerød i toppen...fryktet et anginaanfall eller værre ting jeg. " Du får se å rygge, jævla kjerring!" (Passasjerene satt der storøyd og måtte hatt litt av en forestilling!). Jeg sa, rolig og temmelig kjølig: " Vet du, jeg kommer ikke til å rygge. Og jeg har goooood tid. Jeg skal ned i barnehagen å levere min datter, så jeg parkerer bilen her, går ned, så får du vente til jeg kommer tilbake. ADJØ!"
Da rygget bussen. What a morning!
Det hadde seg slik at jeg skulle kjøre min datter i barnehagen. Klokka var litt før 9 en kjølig morgen. På veien som fører inn mot barnehagen er det en såkalt "miljøvei". Du vet; en sånn som har enveiskjøring og vikeplikt et stykke annehver gang. Jeg var altså på vei til barnehagen, bussen kom motsatt vei. Den hadde en innsnevring av veien på sin side og skulle følgelig ha viket for meg, men nei da; den kom kjørene rett mot meg!
"Hjelpe seg", tenkte jeg og stoppet (selvfølgelig, hvem vil vel kjøre i fronten på en diger buss?) Bussen stoppet også (det var jo klart, jeg sto jo midt i veien...MIN vei!). Jeg kikket på bussjåføren, han viftet med hendene og pekte på skiltet...som helt klart viste at han var skikkelig på bærtur. "Hadde han hjerteproblemer?", tenkte jeg og steg ut av bilen, gikk mot bussen og "den mannen som er så glad" åpnet døra og ropte til meg, før jeg fikk trukket pusten: "Det er enveiskjøring her og gjennomkjøring forbudt, fløtt deg!". Hæææ... Jeg summer meg i to sekunder før jeg svarer: "Enveiskjøring? Du har vikeplikt og må vente til jeg har passert."Mannen blir temmelig rød...mørkerød i toppen...fryktet et anginaanfall eller værre ting jeg. " Du får se å rygge, jævla kjerring!" (Passasjerene satt der storøyd og måtte hatt litt av en forestilling!). Jeg sa, rolig og temmelig kjølig: " Vet du, jeg kommer ikke til å rygge. Og jeg har goooood tid. Jeg skal ned i barnehagen å levere min datter, så jeg parkerer bilen her, går ned, så får du vente til jeg kommer tilbake. ADJØ!"
Da rygget bussen. What a morning!
Da Katharina fylte 18, tenkte jeg...
Min eldste datter har fylt 18 år. Hipp hurra for det! Men da må jo jeg være "gammel"? Ei sånn kjærring som bruker dagene på bingo, sjekker tilbudene på Peter Wessel slik at jeg kan få stambordet mitt, se frem til neste "Harry-tur" til Strømstad, bestille varer i Norges-magasinet. Hæ? Gamle folk gjør da det, ikke sant? Men ikke jeg. Inni hodet mitt føler jeg meg ikke gammel, og jeg synes heller ikke at jeg er det. Men jeg har jo ei datter på 18....så ergo...hmmm... Har jeg noen rynker...la meg se...noen "linjer" er det der (foretrekker å kalle det linjer :-) ). Cellulitter...det har da alle damer i mer eller mindre grad. Synes ikke jeg er plaget (takk mor for gode gener og all idrett har nok hjulpet). Mage? Å joda! Har jo fått 3 barn, det er litt løshud her og der, men som jeg sier til mine kollegaer (de er hudpleiere) at dyre kremer er da ingen vits i å bruke penger på; spis litt mer og fyll ut skinnet. En blir så fin og glatt i huden atte! :-)
Jeg smiler og er glad for min 18-åring, og jeg er glad for de erfaringer som vises på meg. Årene går, jeg trives med dem. Jeg føler meg ung, eventyrlysten, vitebegjærlig som om jeg selv var 18. Inne i meg selv føler jeg meg ung og full av liv, og selv om jeg får meg en liten tankevekker hver morgen når jeg ser meg i speilet, så smiler jeg til verden og den gapskratter tilbake :-))
Jeg smiler og er glad for min 18-åring, og jeg er glad for de erfaringer som vises på meg. Årene går, jeg trives med dem. Jeg føler meg ung, eventyrlysten, vitebegjærlig som om jeg selv var 18. Inne i meg selv føler jeg meg ung og full av liv, og selv om jeg får meg en liten tankevekker hver morgen når jeg ser meg i speilet, så smiler jeg til verden og den gapskratter tilbake :-))
Hva skjedde videre i Kardemommeby?
Det var en gang...
Du vet; den lille, idylliske krydderbyen et sted langt mot sør. Hva skjedde der etter at røverne hadde kommet på bedre tanker og skaffet seg lovlydig arbeid? Ble hele byen et offer for innavl og døde så hen av følgene? Neida, byen ble aldri den samme etter at Kaptein Sabeltanns menn inntok byen! Gamle "Klara" gikk til bånns for disse stakkars sjørøverne og de måtte søke landflyktighet i selveste Kardemommeby, som jo var nærmeste tettsted. Skal si Tante Sofie fikk nok å henge fingrene i da disse rabbagastene inntok denne fredelige byen. Hun utnevnte seg selv til inkluderingsminister og jeg skal si at sjørøverne fikk seg en både her og der mens de lengtet tilbake til de syv hav. Heldigvis hadde de den vise og kloke mann, Tobias i Tårnet, som strakk ut en hjelpende hånd til Tante Sofie og sammen fikk de skikk på havets fryktede menn. Sabelltann "himself" arbeider nå som politimann ved Bastians side. Pelle, Pinky og Sunniva har sørget for friskt "blod" i den søvnige byen. Trikkefører Syvertsen har fulle dager med å holde ivrige sjømenn unna "roret", men selv om byen aldri ble den samme, så trives de alle mann. Nå går ryktene om at Sesam stasjon er på vei til Kardemommeby. Stasjonen er nedlagt og "flyktninger" av denne sorten kan ikke bo hvor-som-helst! Heldigvis har Fru Bastian disket opp med de lekreste kaker til de fremmede kommer, og står nå ved porten dagen lang og holder sine lubne armer klare til å ta dem i sin favn.
Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute. Ha en fin dag! :-)
Du vet; den lille, idylliske krydderbyen et sted langt mot sør. Hva skjedde der etter at røverne hadde kommet på bedre tanker og skaffet seg lovlydig arbeid? Ble hele byen et offer for innavl og døde så hen av følgene? Neida, byen ble aldri den samme etter at Kaptein Sabeltanns menn inntok byen! Gamle "Klara" gikk til bånns for disse stakkars sjørøverne og de måtte søke landflyktighet i selveste Kardemommeby, som jo var nærmeste tettsted. Skal si Tante Sofie fikk nok å henge fingrene i da disse rabbagastene inntok denne fredelige byen. Hun utnevnte seg selv til inkluderingsminister og jeg skal si at sjørøverne fikk seg en både her og der mens de lengtet tilbake til de syv hav. Heldigvis hadde de den vise og kloke mann, Tobias i Tårnet, som strakk ut en hjelpende hånd til Tante Sofie og sammen fikk de skikk på havets fryktede menn. Sabelltann "himself" arbeider nå som politimann ved Bastians side. Pelle, Pinky og Sunniva har sørget for friskt "blod" i den søvnige byen. Trikkefører Syvertsen har fulle dager med å holde ivrige sjømenn unna "roret", men selv om byen aldri ble den samme, så trives de alle mann. Nå går ryktene om at Sesam stasjon er på vei til Kardemommeby. Stasjonen er nedlagt og "flyktninger" av denne sorten kan ikke bo hvor-som-helst! Heldigvis har Fru Bastian disket opp med de lekreste kaker til de fremmede kommer, og står nå ved porten dagen lang og holder sine lubne armer klare til å ta dem i sin favn.
Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute. Ha en fin dag! :-)
Frøken Bibelstripp!
Denne tror jeg nok er kjent for mange av oss, men jeg blir lett innspirert i kveld, på tide å friske opp saker og ting. Les, og lær, og ikke minst: ha det litt gøy!
Brevet til Dr. Laura Schlesinger:
Laura Schlesinger er en kjent radioperson i USA som gir råd til demsom ringer inn. For en tid tilbake svarte hun en av innringerne, medhenvisning til Tredje Mosebok 8:22, at homoseksualitet er envederstyggelighet, og under ingen omstendighet kan tolereres. Detfølgende er et åpent brev til Dr. Laura ført i pennen av en amerikanskstatsborger, hvis navn er ukjent.
Kjære Dr. Laura.Takk for at du gjør så mye for å lære folk opp i Guds bud. Jeg harlært mye av deg, og jeg prøver å dele disse kunnskapene med så mangejeg kan. Dersom noen for eksempel prøver å forsvare homoseksualitet,så minner jeg dem bare om Tredje Mosebok 8:22 der det står klart ogtydelig at homoseksualitet er en vederstyggelighet. Så er ikke det merå snakke om. Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg på best muligmåte kan leve etter Guds bud.
Hver gang jeg brenner en okse som et offer vet jeg at dette gir enduft som behager Herren (Tredje Mosebok 1:9). Problemet er naboene.
Jeg ønsker å selge min datter som slave (Andre Mosebok 21:7).Med det prisnivået vi har i dag, hva mener du er en kurant pris?
I Tredje Mosebok 24:44 står det klart at jeg kan eie både mannlige ogkvinnelige slaver så lenge de er kjøpt fra et naboland. En venn av megsier at dette gjelder bare for meksikanere, og ikke canadiere. Hertrenger jeg hjelp. Kan jeg eie canadiere?
Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabbaten. IAndre Mosebok 35:2 står det helt tydelig at han da skal drepes. Er jegmoralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?
En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spiseskalldyr (Tredje Mosebok 11:10), så er homoseksualitet verre. Jeg eruenig. Hvem har rett?
I Tredje Mosebok 21:20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Gudsalter dersom jeg ser dårlig. Jeg må innrømme at jeg er nærsynt ogbruker briller. Må synet mitt være helt perfekt, eller kan vi benyttelitt slingringsmonn her?
De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sideneog tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd ifølge TredjeMosebok 19:27. Hvordan bør de straffes?
Jeg har lest i Tredje Mosebok 11:7-8 at jeg ikke må røre noen resterav en død gris fordi det gjør meg uren. Kan jeg allikevel spille(amerikansk) fotball dersom jeg har hansker på?
Min onkel har en gård. Han synder mot Tredje Mosebok 19:19 fordi hanplanter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre fordihun går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding avbomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Erdet virkelig nødvendig at vi samler hele byen bare for å steine dem(Tredje Mosebok 24:10-16)? Er det ikke like lett å brenne dem til dødei et familieselskap slik vi pleier å gjøre med mennesker som liggermed sine slektninger (Tredje Mosebok 20:14)?
Jeg vet du har gått i dybden på denne type problemstillinger. Så jeger sikker på at du kan hjelpe meg. Takk for at du stadig minner oss påat Guds ord er evig og uforanderlig.
Med hilsen en trofast disippel og tilbedende fan.
Brevet til Dr. Laura Schlesinger:
Laura Schlesinger er en kjent radioperson i USA som gir råd til demsom ringer inn. For en tid tilbake svarte hun en av innringerne, medhenvisning til Tredje Mosebok 8:22, at homoseksualitet er envederstyggelighet, og under ingen omstendighet kan tolereres. Detfølgende er et åpent brev til Dr. Laura ført i pennen av en amerikanskstatsborger, hvis navn er ukjent.
Kjære Dr. Laura.Takk for at du gjør så mye for å lære folk opp i Guds bud. Jeg harlært mye av deg, og jeg prøver å dele disse kunnskapene med så mangejeg kan. Dersom noen for eksempel prøver å forsvare homoseksualitet,så minner jeg dem bare om Tredje Mosebok 8:22 der det står klart ogtydelig at homoseksualitet er en vederstyggelighet. Så er ikke det merå snakke om. Men nå trenger jeg noen råd om hvordan jeg på best muligmåte kan leve etter Guds bud.
Hver gang jeg brenner en okse som et offer vet jeg at dette gir enduft som behager Herren (Tredje Mosebok 1:9). Problemet er naboene.
Jeg ønsker å selge min datter som slave (Andre Mosebok 21:7).Med det prisnivået vi har i dag, hva mener du er en kurant pris?
I Tredje Mosebok 24:44 står det klart at jeg kan eie både mannlige ogkvinnelige slaver så lenge de er kjøpt fra et naboland. En venn av megsier at dette gjelder bare for meksikanere, og ikke canadiere. Hertrenger jeg hjelp. Kan jeg eie canadiere?
Jeg har en nabo som insisterer på at han skal arbeide på sabbaten. IAndre Mosebok 35:2 står det helt tydelig at han da skal drepes. Er jegmoralsk ansvarlig for å gjøre dette selv?
En venn av meg mener at selv om det er en vederstyggelighet å spiseskalldyr (Tredje Mosebok 11:10), så er homoseksualitet verre. Jeg eruenig. Hvem har rett?
I Tredje Mosebok 21:20 står det klart at jeg ikke må nærme meg Gudsalter dersom jeg ser dårlig. Jeg må innrømme at jeg er nærsynt ogbruker briller. Må synet mitt være helt perfekt, eller kan vi benyttelitt slingringsmonn her?
De fleste av vennene mine går til frisøren. De klipper håret på sideneog tar skjegget i kantene. Dette er tydelig en synd ifølge TredjeMosebok 19:27. Hvordan bør de straffes?
Jeg har lest i Tredje Mosebok 11:7-8 at jeg ikke må røre noen resterav en død gris fordi det gjør meg uren. Kan jeg allikevel spille(amerikansk) fotball dersom jeg har hansker på?
Min onkel har en gård. Han synder mot Tredje Mosebok 19:19 fordi hanplanter to ulike avlinger på samme jorde. Kona er ikke noe bedre fordihun går med klær som er laget av to ulike stofftyper (blanding avbomull og polyester). Han har også den uvanen at han banner mye. Erdet virkelig nødvendig at vi samler hele byen bare for å steine dem(Tredje Mosebok 24:10-16)? Er det ikke like lett å brenne dem til dødei et familieselskap slik vi pleier å gjøre med mennesker som liggermed sine slektninger (Tredje Mosebok 20:14)?
Jeg vet du har gått i dybden på denne type problemstillinger. Så jeger sikker på at du kan hjelpe meg. Takk for at du stadig minner oss påat Guds ord er evig og uforanderlig.
Med hilsen en trofast disippel og tilbedende fan.
Amalie, for 3 år siden, om kjærlighet.
Det er jo denne lille snuppa mi, på 6 år, som krydrer hverdagen vår med sine små gullkorn og betrakninger.
I barnehagen har ho en kjæreste. Ja, det er skikkelig LOVE! Det er nemlig Han som er "mannen i livet" og ho byttet til han fra en annen fordi han KYSSER bedre! *gulp*
For en tid tilbake, en fredfull ettermiddag, satt lille-snuppa ved pc'n og utforsket Josefines verden. Jeg satt og så nyhetene på tv. Da smalt det: "Vet du hva Daniel gjode med meg i barnehagen i dag?"
- "Hmmm...nei, hva gjorde han da?" spør jeg. "Han kyssa meg på rompa!"
Jeg måtte se opp, tenkte på fremtiden og hvilke oppgaver jeg vil få med dette amorøse lille barnet.
Da spør jeg: "Du verden! men hva sa du til han da??!!" Hun så på meg, varm i blikket og meget fornøyd: "At han er den skjønneste gutten i hele verden!"
Så enkelt kan det gjøres, i et barns verden. Et kyss på rompa...og hun er din.
I barnehagen har ho en kjæreste. Ja, det er skikkelig LOVE! Det er nemlig Han som er "mannen i livet" og ho byttet til han fra en annen fordi han KYSSER bedre! *gulp*
For en tid tilbake, en fredfull ettermiddag, satt lille-snuppa ved pc'n og utforsket Josefines verden. Jeg satt og så nyhetene på tv. Da smalt det: "Vet du hva Daniel gjode med meg i barnehagen i dag?"
- "Hmmm...nei, hva gjorde han da?" spør jeg. "Han kyssa meg på rompa!"
Jeg måtte se opp, tenkte på fremtiden og hvilke oppgaver jeg vil få med dette amorøse lille barnet.
Da spør jeg: "Du verden! men hva sa du til han da??!!" Hun så på meg, varm i blikket og meget fornøyd: "At han er den skjønneste gutten i hele verden!"
Så enkelt kan det gjøres, i et barns verden. Et kyss på rompa...og hun er din.
søndag 15. mars 2009
Ny blogg!
Hurra!
Måtte "flytte" inn i ny blogg. Den gamle hadde gjort så store forandringer at gamle meg ikke klarte å følge med på de "nymotens greiene".
Jeg kommer til å publisere noen av de gamle innlegene mine her, før de slettes.
Deretter starter jeg på "scratch".
Velkommen skal du være!
Måtte "flytte" inn i ny blogg. Den gamle hadde gjort så store forandringer at gamle meg ikke klarte å følge med på de "nymotens greiene".
Jeg kommer til å publisere noen av de gamle innlegene mine her, før de slettes.
Deretter starter jeg på "scratch".
Velkommen skal du være!
Abonner på:
Innlegg (Atom)