Ja, vi skal ikke på noe en dag, så kjeder vi oss, ikke sant? En organisert hverdag, - og helg, passer oss småbarnsforeldre best. Vi må i allefall ikke risikere å falle tilbake i sofa'n og se TV sammen, selv om det er aldri så morsomt.
Er det sånn? Skal det være sånn?
Hvor blir det av rom for spontanitet? For å gjøre noe sammen, i ro og fred, akkurat når det passer oss. Fredagen skulle vi ha stilt opp, mannsterke, på en tur i regi av noen iherdige foreldre i Podens klasse. Tur i mørket, med lommelykt og påfølgende grilling sto på timeplanen. Fredag kveld! Vi har jo ikke noe annet å gjøre da, eller noen andre kvelder i uka....
Vi ble hjemme. Tid til hverandre, tid til å sitte rett opp og ned i sofa'n, kose, og bare glo inn i "kassa" ispedd våre mer eller mindre treffende kommentarer. Proppe oss fulle av potetgull, popcorn...you name it... Skikkelig dårlig foreldre, men du verden så deilig etter en travel uke! I min jobb, hverdag som mor, hører jeg ofte folk si: "Vi finner ikke tid til hverandre, tid til å pleie vennskap eller til å rett og slett "kjede" oss."Men kan vi leve uten agendaen? Leve uten at noe er planlagt og til muligheten til å ta ting på sparket; når vi har tid, lyst og råd?
Det bekymrer meg at barn vokser opp i den tro at man må fylle dagen med planlagte gjøremål. Den spontane kaffekoppen med nabo'n på trappa er borte. Jeg behandler barn med stressymptomer hver dag, helt ned i spedbarnsalder, og det bekymrer meg.
Hva vil vi med dette?
Meninger?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar