lørdag 19. oktober 2013

Ylvas sang

297185_10150351250116987_1659742146_n

Enda en dag er gått
Den bærer meg frem og opp
Med deg
Mitt barn
Et løv i din hånd
Du holder oss tett til ditt hjerte
viser at kjærlighet kan drepe smerte.

Engstelig for søvnen
vil jeg se mitt barn igjen
Ditt liv
Betyr alt
Takk for det du delte
Prisen for livet er døden
og prisen for kjærlighet er sorgen.

Men livet vender sin kappe
viser veier jeg ikke visste fantes
Du viser vei som tegn i mine drømmer
som jeg aldri kan fange
men jeg går hvert steg med deg.

Du ga meg livet
Selv om døden holdt oss i hånden
Din lidelse
Min frykt
Sykdom og smerte
har du opplevd hele ditt liv
Jeg har deg så inderlig kjært, mitt barn.

Men livet vender sin kappe
viser veier jeg ikke visste fantes
Du viser vei som tegn i mine drømmer
som jeg aldri kan fange
men jeg går hvert steg med deg.

Du glir bort
en kulde når mitt hjerte
Når du velger å forlate meg
vil jeg overalt se din kjærlighet
i dine dype spor.

1233354_10151651819461987_2045952645_n

tirsdag 15. oktober 2013

Varme hender og litt til…

uten navn

Jeg vet ikke helt når det hele startet… Kan det være da jeg var livstruende syk som 21-åring og hjertet stoppet 2 ganger? Kan det ha vært min snille og beskyttende mormor som viste meg verden “ved siden av”? Eller er jeg bare sånn?  Uansett, så er mine hender helbredende varme og jeg har en evne til å føle, på min egen kropp, hvor andre har enrigiblokkeringer og dertil tanker som fører til dette. Jeg er ikke den som ser spøkelser, ikke så veldig ofte i allefall, men jeg kjenner nærvær, jeg kan “gå inn i” tidligere eksistenser og føle hva som skal til for å føre vilfarne sjeler inn i lyset.

Aldri har jeg markedsført dette, men mange av mine nærmeste, venner, bekjente, klienter, pasienter og “tilfeldige” har opplevd dette. Slik foretrekker jeg å ha det. Jeg sitter ikke på alle svar, jeg kan ikke gå i mot en sjels oppgave og vei…jeg kan ikke hjelpe alle… Men de gangene det oppstår en “connection” så kommer varmen av seg selv. Og jeg kjenner vedkommenes fysiske og psykiske smerte…følelser…. Noen ganger kan dette skje helt uten forvarsel, og for meg er det å ta et annet menneske i hånden og hilse en risiko. Følelsen av å bli “slått i bakken” har skjedd mange ganger. Og slike ting skal ikke synes…

Gå ikke rundt og tro at jeg, på grunn av dette, er noe unikt menneske. Alle har vi fått gaver, egenskaper og talenter! Vi er alle enestående! Du har ditt, jeg har mitt. Men jeg ønsker å hjelpe de som vil hjelpes. 

Ikke kan jeg holde et annet menneskes hånd gjennom en hel kinofilm, ikke kan jeg la hånden min hvile på låret til den jeg elsker, jeg kan ikke ligge inntil et annet menneske om natten fordi jeg er for varm, jeg kan aldri tilby en svalende og avkjølt hånd på pannen til den som trenger det. Men jeg bryr meg, og takker hver dag for de evner jeg har og mere til!

healing hands1

<3 Ylva <3

mandag 14. oktober 2013

Og sånn går nu dagan…

Jeg har hatt en fin helg med ungene.Så takknemlig og glad for at jeg har fire friske unger. Ikke alle har det, og vi alle opptatt med Magne og Cecilies kamp om dagen, – og lile Ylva. Det blir mange fine samtaler, både om livet og døden. Anbefaler dere alle å ta den med ders barn, uansett alder. Som jeg skrev i mitt forige blogginnlegg så kan dette være inngangsporten til noe verdifult og fint å snakke med barna sine om.

20131013_155008

Jeg skal skrive litt mer om hva som skjer med meg i et senere blogginnlegg når det gjelder Ylva og andre som føler smerte. Jeg har bestemt meg for å være ærlig og åpen, og avslappet til det hele.

Dagene preges også av savn. Jeg trenger ikke si mer:

<3 always <3

fredag 11. oktober 2013

Tenk om…

 

Veldig mange av mine venner har barn. Selv er jeg så heldig å ha fire friske barn. I den tiden man venter barn kan man føle både glede og engstelse: Tenk om barnet ikke er friskt, hvordan vil fødselen gå, overlever vi? Men stort sett tror jeg det er en tid preget av glede, forventinger og optimsime. Og sånn bør det være; det er et mirakel å bære frem et barn, det å bli mamma og pappa. Ikke alle blir det.

DSCN2265

Tenk om barnet vårt/ditt ville få en sykdom som ingen leger kunne kurere? Tenk om barnet ville blitt så syk at din viktigste oppgave ville være å lindre smertene og gjøre livet så fullverdig som mulig i barnets siste fase?

På veien til å bli sykepleier har jeg hatt mulighet til å møte familier som er i en slik situasjon. Og jeg har blitt engasjert i det arbeidet, eller mangelen på det, som omhandler barns rettigheter til en verdig og smertefri død. Det er brutalt å høre: Barn og død i samme setning…

Med dette blogginnlegget ønsker jeg at DU tar stilling til hva du tenker om dette, og jeg ønsker selvfølgelig DITT engasjement og støtte:

Stiftelsen SYKEHUSBARN jobber for at barn på sykehus skal få opplevelser og aktiviteter i et trygt miljø tilpasset deres situasjon. Du kan lese mere om dem her: http://www.sykehusbarn.no/ Faktisk kan du gjøre som meg, siden jeg stadig leverer inn en lottokupong, å støtte dem via Norsk Tippings Grasrotandel Smile

“ JA TIL LINDRENDE ENHET OG OMSORG FOR BARN - JLOB er en landsdekkende frivillig, politisk-, livssyns- og diagnosenøytral organisasjon, som jobber for øke kunnskapen og bedre den lindrende omsorgen for alvorlig syke og døende barn i Norge.”
Anbefaler å ta en titt på deres hjemmeside: http://www.barnepalliasjon.no/

imagesCAT8VI4B

Jeg ønsker dere en fin høst og helg, både med og uten barn. Ta denne samtalen med de dere har rundt dere, den kan faktisk bli fin, holdnings- og verdiskapende. Ta et valg! Skap engasjement!

<3

<3 Ylva <3