4. søndag i advent.

Larvik barnegospel og Attuned inviterte til "Lessons and carols" i Larvik kirke for å synge julen inn denne 4. søndag i advent. Nydelig musikk, det hele trygt ledet av sokneprest Knut Zakariassen, ga oss som var der en fin stund.

Dette lille opptaket, som er tatt opp med mobilen, kan du høre Oliver og Amalie synge duett :-)

Advent

Det er denne deilige tiden på året som preges av forventninger og glede. Disse ukene opplever jeg sammen med barna mine, og det fyller en, til tider sliten, mamma med ny energi.

Vi har ikke juleferie enda, noen av oss, men vi finner tid til det vi skal. Heldigvis har jeg en snill mor som sørger for to slag i heimen!

Ønsker deg og dine en fredfull og fin adventstid!

Gjennom november

Etter å ha gått inn i oktobertåka, møter man novemberveggen...er det noen som sier.

Den siste måneden har vært preget av brannen vi hadde morgenen den 25. oktober. Kl. 05.45 (sånn ca) våknet jeg av en eksplosjon av glass, og ikke mange sekundene etterpå gikk røykvarsleren. Aldri før har jeg kommet meg så kjapt ut av senga, og aldri har trappa ned til stua hatt så få trinn!

Jeg så hvor det brant, og jeg så at dette var noe jeg kunne klare. Sprang opp på soverommet (fortsatt få trinn i trappa!) for å hente pulverapparatet. Ned igjen, satte det ned på gulvet, dro ut splinten, sikta og slukka brannen i hjørnet av stua

på 2 sekunder. Så...evakuere unger og ringe 110. Litt av et drama: Inn i gata kom 2 store brannbiler, 3 ambulanser og 2 politibiler... Flaut er jo bare fornavnet... Med det gikk bra med oss alle 4, og stua hadde ikke mange skader, men du verden så mye støv det blir av en liten dusj med det pulverapparatet! De neste ukene var preget av rengjøring og oppussing av stua/kjøkkenet, og aldri har det vært renere her til jul!

Her ser du årsaken...et kubbelys i en glasskål med tørkede ting fra skauen...
Ikke mye skade, men nok til at hele stua ble malt og det ble lagt nytt gulv.

Sånn ser det ut nå. Vi er veldig fornøyd, men håper at i fremtiden kan vi pusse opp under andre omstendigheter!

November har også vært preget av eksamen: Feltarbeid med Minerva. Kan ikke si jeg fikk den beste forberedelsen, men jeg har bidratt som best jeg kan oppe i alt dette andre. Heldigvis er jeg på gruppe med 4 flotte og flinke jenter!

Nå gleder jeg meg til jul, og til å levere feltarbeidet. Men jeg vil komme med en aldri så liten advarsel, og nå har jeg erfaring!: Ikke sett levende lys sammen med ting som kan brenne! Vær med på brannøvelse så ofte du kan, og har du ikke et sted å øve, så lag en hjemme med familien din (øvelse altså!)

Gledelig adventstid!

Endelig en opptur!

Etter noen tøffe dager, med brann i stua og mye følelsesmessig slit, kom endelig en etterlengtet opptur: Jeg fikk A på anatomieksamen!

Klamrer meg fast til troen på meg selv og de positive tingene som skjer.

Jeg har alltid vært ærlig i bloggen min. Jeg har skrevet om mitt barns erfaring som mobbeoffer, mitt siste svangerskap og de saker som engasjerer meg. Det har jeg lyst til å fortsette med, men jeg tror at i fremtiden skal jeg unngå å "ta en Knausgaard".

Å være personlig som en forfatter av bøker gir publisitet, heder og ære (og mye penger). Men i en blogg blir en fort sammenlignet med en 14-åring... :-)

Gi meg gjerne pepper og kritikk, men ta det med meg og ikke gå feige omveier om mine nærmeste.

Søndagstur i rufsevær!

I dag gikk turen til Bøkekogen; Larviks perle av en skog og en viktig del av vår mineralvannsproduksjon! (Farris).

Det var litt vind og skikkelig rufsete og surt vær, men det var bare å kle seg godt, pakke med litt drikke og noe å bite i, så ville det bli en hyggelig tur.Inne i skogen var det lunt og nesten helt vindstille. Vi valgte en av rutene og gikk i omtrent en time. Vesla byttet på å gå selv og sitte i vognen. Moro å kaste vissent løv fra bakken og opp i lufta!

Turen ble avsluttet med en god økt på lekeplassen ved Bøkekroa. Moro for store og små barn :-)

Denne helgen har vi hatt besøk av Katharina og Angelica. Jeg koser meg når jeg har alle barna i hjemme. Amanda og Angelica viste hverandre gjensynsglede og har lekt masse sammen.

Nå venter en ny, og travel, uke. Praksis på helsestasjon er unnagjort og det er bare 3 uker igjen til eksamen i anatomi og fysiologi. Det krever sitt av en gammel dame :-)

Ønsker dere alle en fin tid fremover. Høsten er også til for å nytes!

Merkelapper

Du har sikkert opplevd det: Folk som har "merkelapper" på deg. Med det mener jeg at de tror at slik du engang var, slik vil du alltid være.

Om du som barn var sta, så er du selvfølgelig sta selv 40 år senere (at trassalederen for lengst er over, spiller ingen rolle...), om du hadde temperament som fjortis, så mener noen at det har du aldri vokst, eller erfart, av deg. I noens øyne vil du alltid ha de samme egenskapene, uansett hva livet har gitt deg av lærdom, erfaringer og at du faktisk ikke er den du engang var.

Jeg tror på menneskets evne til å tilpasse seg. Noen gjør det bedre enn andre i situasjoner her og nå, men når vi ser livet og alderen i et langt perspektiv, så forandrer, tilpasser og justerer vi oss hele tiden.

Sånn jeg var som barn; de egenskaper jeg da kunne leve ut i forhold til det miljøet jeg levde i, er ikke dermed sagt at jeg gjør det samme i dag. Jeg vil bestemt si at livet og situasjonen her og nå gir meg noen helt andre egenskaper.

Disse merkelappene har en tendens til å ha en negativ undertone. Det disse "noen" har oppfattet som en dårlig egenskap blir du aldri blir kvitt... Ble du en gang oppfattet som sta, tempramentsfull, hissig, bedrevitende... you name it, så vil du for alltid være sånn.

Det hender at jeg er "offer" for merkelapper, og jeg kan godt se at jeg engang hadde egenskaper som jeg i dag har "vokst av meg", men enkelte evner ikke, eller vil ikke, se det. De gamle egenskapene henger fast...

Slik du ser meg, slik er jeg...

Jeg tror at ens personlighet ikke er satt med to streker under svaret. Jeg tror at vi, hver dag, legger oss med nye erfaringer, ny viten, og våkner opp med den ny start hver morgen. Vi kan ha gode forsetter (Jeg skal aldri mer...) men hva hjelper det når folk rundt oss dveler ved det gamle og ikke lar oss starte på ny frisk?

Vi mennesker er så sammensatt av flere sider i vår personlighet, og den endrer seg hver dag...ikke mye, men en erfaring er en erfaring rikere og gir oss muligheter. Det burde ikke gi oss begrensninger!

Å se mennesker i et nytt lys, å selv ta med oss det vi selv har i bagasje fra livet, så åpner det for mange muligheter, forståelse og visdom.

Når vi legger oss for kvelden, så er det et dikt som sier at vi skal gjøre opp hver dag som det var den siste. Det behøver ikke bety at en bør ta en telefon, skrive et brev til vedkommende, men vite at i morgen er en ny dag, for alle, og at vi alle starter med blanke ark slik at vi kan legge dagens merkelapper til side og møte nye og "gamle" med nye øyne!

Søndag i september.

I skrivende stund er det sent søndag kveld. Ungene sover og jeg har i de siste 4 timene pugget anatomi. Kjenner at jeg er litt sliten, men veldig fornøyd med helga og dagen i dag.

Vi var tidlig oppe, kl. 06.15 meddelte vesla at hun er en morgenfugl og at det var på tide å stå opp. Etter stell og en god frokost var vi allerede på vei ut døra kl. 10.30.

Turen gikk til Stavern og Frederiksværn Verft, som i dag kunne by på nydelig og varmt høstvær. Det blåste litt nede ved sjøen, men vinden var mild og vi hadde en kjempefin tur.

Jeg fikk tatt noen fine bilder av ungene, som jeg selvfølgelig deler med dere :-)
Oliver, Amalie Victoria og Amanda Frederikke poserer villig vekk, særlig når mamma kan lokke med varm kakao på Det Gule Galleriet etterpå :-)

Endelig: Bil igjen!

Endelig, etter nesten 2,5 år uten egen bil, har jeg fått mulighet til å kjøpe en. Fant den på finn.no; en hyggelig selger fra Heistad utenfor Porsgrunn, skulle selge denne, og jeg var så heldig å bli den neste lykkelige eier :-)

Det er en Mazda 626 1998 modell, akkurat passe stor til oss, og den går som en drøm :-)

Har vært heldig og føler meg nesten litt nyforelska <3

Takk til alle som har hjulpet meg med å finne bil: Mamma, Dag og Ole Jacob!

Vise ord om ekteskapet.

"... hva med Ekteskapet, mester? Og han svarte: Dere var født sammen og skal være sammen for bestandig. Dere skal være sammen når dødens hvite vinger legger seg over deres dager. Dere skal til og med være sammen i Guds tause minne. Men la det være avstand i deres samvær, og la himmelens vinder danse mellom dere. Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd; la den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster. Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger. Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet. Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte selv om de skjelver i den samme musikken. Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter. Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre; for templets pilarer står adskilte, og eketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger".

Kahlil Gibran

Diagnoser og hva er sykdom?

Vi lever i ett av verdens beste velferdssamfunn. Vår medisinske kunnskap blir bedre og bedre, men vi føler oss sykere og sykere...

Spesielt kvinner er opptatt av å "feile noe". Hvorfor er det slik?

Har vår kvinnefrigjøring gjort at vi krever så mye av oss selv, som vi egentlig ikke makter? Vi skal ha kontrollen hjemme, samtidig som vi mestrer utdanning, jobb, lederverv, frivillig arbeid og sist, men ikke minst, holde oss slanke og attraktive?

Ingen dum målsetning, dersom alle menn hadde vært med og tatt sin del av ansvaret, men pussig nok lever menn som før; de står på, går på jobb, og dør fort, mens vi kvinner er de som er syke.

Og diagnosene? Jo de finner vi jo selv. På internett. Det er ikke noe problem å finne en diagnose, dersom man vil være syk.

I perioder er det "mote-sykdommer", og jeg mener ikke å si at det finnes de der ute som virkelig har disse symptomene og sykdommene, men det er mange som lurer oss, og seg selv, i åresvis ved å dyrke sin egen diagnose. Uten vilje til å bli frisk, fordi livet er jo så enkelt når man har denne "sykdommen" som en kan bruke til å forklare hvorfor en ikke føler seg på topp HVER dag, er SLITEN av og til, har for mange KILO, håret er FETT, kroppen VERKER og alle infeksjonssykdommer som går blir kasta på en.

Det er normalt å være sliten, ha dårlige dager, være trøtt, være forkjøla 2-3 ganger i året, verke i kroppen etter uvante aktiviteter, eller verking av å sitte stille. Kroppen vår en bygd for å brukes. Skjelettet vårt er skapt slik at det må brukes for å bli sterkt. Å bli utsatt for infeksjoner gjør vårt immunforsvar sterkt, slik at vi kan takle det aller meste av bakterier og virus, og er helt NORMALT.

Jeg føler virkelig med de som virkelig har fibromyalgi, fått en alvorlig infeksjon etter flått-bitt, har ME (kronisk utmattelsessyndrom), for lavt stoffskifte og andre kroniske sykdommer, som uheldigvis har blitt mote for noen. De som virkelig trenger hjelp finner det vanskelig å få fordi det er luringer der ute som vet å bruke sine symptomer for hva det er verdt. Hadde jeg virkelig hatt lyst på en diagnose, så hadde jeg garantert funnet en, eller fler!, men jeg velger noe annet. Det er mange som har fullt opp med aktiviteter døgnet rundt, sørger for at sine barn får de riktige opplevelsene og verdiene, men samtidig er så "syke" at de ikke kan gå på jobb for å forsørge sin familie. For mange av disse gjelder det nok å ikke være så forbanna perfekt, men litt mer avslappet til egne forventninger og senke sine krav til seg selv ett par hakk!

I fremtiden har vi ikke råd til sånne folk. En forholdvis liten del av befolkningen kan ikke klare å brødfø unnasluntrere samtidig som de skal gi velferd og omsorg til den enorme mengden av eldre som kommer.

Min mor er 70 år, og jobber fortsatt som sykepleier på et sykehjem. Min onkel er snart 72 og jobbr som lege ved gyn.pol. i Stavanger. Min tante er nylig blitt pensjonist og jobber fortsatt som opersajonssykepleier.

Vi har virkelig noe å lære av denne generasjonen, og jeg velger meg disse som mine forbilder!

Lykken er å synge i kor!

I kveld hadde Larvik Barnegospel konsert på galleriet i Bølgen kulturhus i anledning utgivelse av deres nyeste CD!

Familie, venner og andre nysgjerrige møtte opp for å få smakebiter "live", kaffe, brus og kaker :-)

Både Oliver og Amalie synger i koret, og er solister på hver sin sang. Amanda og jeg stilte opp og fikk kjøpt CD. En veldig hyggelig kveld, hvor vi også var sammen med pappa Kim og familien.

Ønsker du en CD, så gi meg beskjed. Den koster 100,- :-)

I gang igjen.

Hverdagen er over oss igjen, etter er lang og herlig sommerferie.
Jeg hadde tilsammen 5 uker ferie i sommer, og det gjorde utrolig godt etter et travelt år, og ikke minst etter en hektisk vår med praksis og eksamener.

Nå er ungene igang med skole og barnehage. Oliver går i 7. klasse nå, og Amalie i 5. De er blitt så store (særlig Oliver som også har tatt igjen storesøster Katharina på lengden i sommer!). Og de er veldig flinke med å hjelpe mamma'n sin, slik at hun får studere og jobbe :-)


Vi er kommet godt igang med 2. studieår på sykepleien. Nå går dagene med til forberedelser til praksis på helsestasjon, føden og barsel og til eksamen i anantomi og fysiologi. Samtidig skal det leveres oppgaver, både om det ene og andre. Viktig å holde tunga rett i munnen, ta en ting av gangen og være systematisk.

Vi hadde to fantastiske uker i deilige Hornbæk i Danmark i sommer. Godt å tenke tilbake på nå, når høstgufset setter inn. Mange fine bilder ble tatt og vi gleder oss allerede til å tilbringe neste års sommerferie på samme sted :-)

Gratulasjoner i august!

Vi er kommet noen dager inn i august, men jeg ønsker å gratulere disse med dagen denne måneden:

1: Thomas Wethje fylte 42 år. Velkommen etter! :-)

3: Ellen, min amerikanske venninne, fylte 36 år! Happy birthday!

6: Fetter Paal Magnus fyller 45 år og min venninne Sølvi fyller 40 år!!

16: Daniel, Lailas eldste sønn, fyller 17 år! Hurra!

18: Kusine Hege fyller 37 år!

19: Malin, niese Anettes eldste datter, fyller 9 år!

20: Svigerinne Elna fyller 51!

22: Hadde bestefar og pappa levd, ville de fylt hhv 95 og 76 år.

30: Kusine Inger Ann fyller 47 år :-)

Julibarn :-)

Noen jeg ønsker å gratulere med dagen i juli:

3: Julie, min venninne Kristins eldste datter, ble 14 år !

6: Therese fylte 36 år :-)

7: Elin fylte 38 år!

13: Tom "nabo" fylte 47 år!

18: Ole Jacob, min mann og venn, fylte 38 år :-)

23: Mariett, min tyske venninne, fyller 43 år!

24: Kusine Ragnhild fyller 38 år!

26: Linda Sendrup, min danske bestevenninne, fyller 48 år!

29: Tom og Dag, brødrene mine, fyller 54 år!

Gratulerer med dagen!!

Jubileum og litt til

Vi er kommet godt inn i sommermåneden juni. Jeg har akkurat (i går faktisk) avsluttet 8 uker sykehjemspraksis. Har hatt en veldig fin og lærerik tid, og kjenner nå at jeg begynner å gå inn i neste fase.... : Eksamen.

Dette bildet er av Amanda som er med mamma på "jobb". Det var streik i barnehagen, så hun ble med. Skal si hun ble godt tatt vare på, og hun fikk både frukt, is og potetgull :-)
Ekstra stas var det å se "Drømmehagen" i stua med de gamle på formiddagen :-)

Bildet av Amalie og Amanda er tatt en ettermiddag vi skeia skikkelig ut...vi spiste middag (vi kan jo kalle det middag...) på Mac'ern. Koselig var det, og det ble også anledning til litt shopping :-)

Den 11. juni fylte mamma 70 år, og min lillesøster og jeg hadde ordnet i stand selskap hjemme hos mamma. 24 personer dukket opp, noen overraskelser var det, og fikk feiret jubilanten!

Selv om man er 70 år, så hender det at man trenger ny pc, og jeg hadde ordnet i stand en liten kronerulling slik at det ble en ny laptop til mor. Skal si hun ble overrasket og glad, og det var så moro å gi henne det. Ps: Du finner min mor både på Facebook og msn :-)

Her er andre jeg vil gratulere i juni:

4. Tante Ingveig!

5. Onkel Per fylte 80 år!!

11. Mamma!

24. Sigrid Hagemann, barndomsvenninne, 42 år!

28. Bente Christine Haug, venninne og tidligere kollega, fyller 32 år!

30. Anette Rasmussen, eldste niese, fyller 29 år!!

Gratulerer med dagen!!

So you think you can dance :-)

Det er klart at de kan danse, disse småjentene! Amanda og Angelica lot seg rive med til "Dyrene i Afrika" i dag og ga oss en liten danseoppvisning. Da Angelica ikke ville danse mer, stilte Makkapakka villig opp til pardans med Amanda :-)

Kom mai du skjønne milde!

Det er mai, og det er vår. Jeg gleder meg til å ta fatt på hagen og til å pusle om urtene og blomstene mine :-)

I tre uker nå har jeg vært i praksis ved et sykehjem, og jeg skal være der i 5 uker til. Det er et veldig hyggelig, spennede og lærerikt sted å være. Å kunne jobbe med eldre, som er svært syke og har forskjellige diagnoser, krever at en tar i bruk hele sin kompetanse, og jeg beundrer virkelig de som jobber på slike steder. Jeg lærer noe nytt hver dag. Jeg har, som student, mulighet til å ta meg tid sammen med beboerne, lære noen av disse å kjenne, få forståelse for hvorfor deres liv er som det er.

Samtidig med praksis 30 timer i uka, så har vi oppgaver som skal leveres og stadig noe som bør leses og studeres videre, etter erfaringer og observasjoner gjort i løpet av dagen ved sykehjemmet.

Med mai hører det også dugnad... Et forhatt ord for mange som bor i borettslag. Egentlig kunne daugnad ha vært noe sosialt og hyggelig, men her vi bor har vi også vår "Narvestad". Han er 70 år. Da vi hadde dugnad, ble vi oppfordret til å være med på det sosiale, hele familien, og det ville bli servert kaffe og pølser til alle. Jadaaa... Mann og to barn bidro med raking hele ettermiddagen, mens Amanda og jeg var inne og stekte vafler til hele borettslaget. Helt frivillig. Vi gikk ut med vaflene litt etter kl 18 og håpet på ei pølse til vesla før leggetid. Fordi vi er oppe 5.30, så er hun trøtt om kvelden og vil legge seg tidlig. Jeg spurte "damene med pølsene" om Amanda kunne få ei pølse før vi skulle inn å sove... Nei, det kunne hun ikke få. Det hadde mr. Narvestad bestemt; at ingen fikk pølse før alle var ferdige. Og det hører de på!!?? Jeg sa at det tror jeg folk vil forstå, men nope. Ingen pølse. Da klokka var 18.30, sa jeg til Amanda at nå får vi gå inn. Her er det ikke noe pølse å få. Vi begynner å gå, og inn fra sidelinja kommer Narvestad og slenger ut, høyt og tydelig til meg: "Du skal f'''' meg ikke komme her å slenge dritt!"

Hva gjør en med sånne? Dugnaden er jo ikke for alle, det er for de over 65... Forskjellen på han og en amøbe er at ambøba har en celle...

Mai er også tid for bursdager, og disse vil jeg gratulere i mai:

5. mai: Marianne Jørgensen (min kusine Karis yngste datter) som fyller 30 år!!

Ane Haga (min kusine Inger-Anns eldste datter) som fyller 25 år!!

8. mai: Svigerfar fyller år!

19. mai: fetter Per-Christian fyller 33 år!!

20. mai: Hadde min mormor levd ville hun ha fylt 100 år denne dagen.

26. mai: OJ og jeg feirer 3 års bryllupsdag!

29. mai: Min dag... ;-)

Om barn av K. Gibran

"Og en kvinne som holdt et barn mot brystet, sa, Snakk til oss om barn.Og han sa: Deres barn er ikke deres barn.De er Livets sønner og døtre med egne lengsler.De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker,For de har egne tanker.Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler,For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levede piler.Bueskytteren ser merket på evighetens sti, og Han bøyer seg med sin kraft, så Hans piler skal fly langt bort.Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd,For slik Han elsker pilene som flyr,elsker Han også den trygge buen"

("Profeten" av K. Gibran)

Amandas store dag!

Å fylle 2 år er stort!

Vi har snakket om denne dagen, 9.april og bursdag, i mange uker, og da Amanda våkna fredag morgen og sa: "Snart bursdag" (som hun har sagt hver morgen i flere uker), så kunne jeg endelig svare: "Du har bursdag i dag, Amanda! Gratulerer med dagen!"

- så kom smilet :-)

Før hun skulle i barnehagen, og søsknene på skolen, så fikk hun PAKKE. Ny bok fra "Drømmehagen", - akkurat det hun hadde ønsket seg. Og vi sang "Gratulerer", akkurat slik hun ønsket.

Da vi ankom barnehagen, var flagget heist, og det vanket "fordeler" til dagens bursdagsbarn. På ettermiddagen kom Katharina, Angelica og Kaja på middag og KAKE, og Amanda fikk sin egen bløtkake helt for seg selv, og flere gaver.

En stor dag for ei lita jente, - som sovnet fornøyd om kvelden :-)

Hurra for disse i april!!

2. april: Caleb fyller 7 år, happy birthday!
9. april: Amanda Frederikke blir 2 år, og tante Ingun fyller 38 den samme dagen! Hurra!
21. april: Svigermor fyller år!!

Det er Påske.

Vi kan vel si at vi er godt inne i Påsken, og ferie-modus er så smått begynt å innta heimen. Lørdag den 27. mars fylte Oliver 12 år. Han begynner å bli stor, den gutten :-) Vi fikk feiret noe, selv om det meste nå er unnagjort på bursdagsfronten siden familien har vært her og feiret alle ungene, men gaver fikk han. Nye fotballsko og drikkeflaske kommer godt med nå når fotballsesongen står for døren. HEIA FRAM!!!

I helgen hadde vi også hyggelig besøk fra Hamar; Min gode venninne, Laila, var her, og det gjør alltid godt for sjel og sinn :-) Prat og rødvin blir det masse av, og sene netter.

Larvik Barnegospel har hatt Påskekonsert, og det er alltid morsomt å høre på dem. Både Oliver og Amalie går i koret, og under konserten ville også Amanda synge i kor. Det ble ikke så mye synging;

det er mer morsomt å dirigere sammen med Kari :-)

For en drøy uke siden ble det sykkeføre igjen, og vi har vært på noen turer. Utrolig deilig å sykle igjen, og vesla koser seg bak i "campingvogna" si!

Påsken skal vi tilbringe her hjemme. Skal gjøre litt skolearbeid og husarbeid, men mest av alt kose meg med familien. Langfredag og Påskedagen skal jeg synge i kjerka med andre fra koret, og lørdag og søndag er det vakt på sykehjemmet. Skjærtorsdag og langfredag er vi bedt på middag hos hhv. svigers og hos mor. Deilig!

Ønsker alle en riktig fin Påske. Det er en tid for undring, tro og tvil, men mest av alt så er våren her; dagene blir lengre og lysere og bare det er et under i seg selv!

This is the moment! Enjoy!

Tiden er inne,når jeg til slutt
Kaster all tvil og demonene drives ut
Når alt mitt strev, redsel og angst
har vært alt bryet verd, ved målet av min ferd

Stunden er kommet, nå er det tid
Noen sekunder og et under skal ta til
La meg få kjenne et kort minutt
At alt jeg gjort forut blir meningsfult til slutt

Nå eller aldri skal det bli rett
Netter med redsel, fremgang og ære blir til ett
Dagen er her, så fortryllet og skjønn
Når det jeg har levd for får sin lønn

I ensomhet har jeg kjempet alle år
Nå kommer prøvelsen, belønningen,
Beviset at det går

Nå eller aldri, alt står på spill
Kan ikke vende, ei heller hende som går feil
Målet er nådd, mot alle odds
Sirkle’n er slutt nå, om et minutt er stunden her
Sikter mot rommet, rører ved Gud
Himmelske dager trosser jeg lover og forbud
Hele mitt liv skal jeg minnes den dag
Timen var slagen, den største dagen
Mitt størtse øyeblikk er her.

Sigvart Dagsland til Larvik!

Søndag 21. mars kommer Sigvart Dagsland endelig til Larvik kirke!

Sammen med Larvik Kantori blir det en spennede musikalsk reise i Dagslands univers under ledelse av kirkens kantor og dirigent; Dag Eivind Holhjem.

Dette blir spennende, og verdt å få med seg for alle som en gang har vært ten-singere, nåværende ten-singere og de som i stor grad er opptatt av musikalsk kvalitet og gode tekster.

Erik Hillestad har skrevet de aller fleste av Sigvart Dagslands tekster, men noen har han selv laget, med stort hell. Melodiene står Dagsland selv for og de er kjent for sin gode harmoni og gir mulighet til å skape seg et eget rom fylt av innsikt og forventning.

Med sin sterke innlevelse, særegne, og behagelige stemme er det ikke noe problem for Sigvart Dagsland å fylle kirkerommet, og sammen med Larvik Kantori vil dette bli en av vinterens "høydare"!

Billetter får du kjøpt hos Billettservice til 290,- (inkl. avgift)

Velkommen til en musikalsk fest!

Vi har feiret!

I dag har vi feiret Amalie Victoria, som fylte 10 år den 22. februar, Oliver, som blir 12 år den 27. mars, og Amanda Frederikke, som fyller 2 den 9 april, sammen med familien og venner.
Vi hadde en hyggelig ettermiddag sammen, og ungene koste seg med fest, kaker og gaver. Amanda har snakket lenge om dette, og var veldig spent på hva pakkene ville inneholde. Hun ble glad da hun fikk det hun ønsket seg: Bøker og klær :-) De to "store" fikk mest pengegaver, men også bøker, og de var storfornøyde!

Amanda koser seg med cupcake, og som du ser så inneholder den masse deilig sjokolade!

Min lille niese, Pia Camilla, er blitt 9 mnd. nå, og hun er litt av et sjarmtroll og har de søteste smil.

Etter at hun hadde fått smake på tantes eggerøre og gode kaker, så var hun blid som bare det :-)

Neste helg er det mitt barnebarn som skal feires. Lørdag fyller Angelica 2 år. På bilde er hun sammen med Kaja, Katharinas venninne og ei jente vi alle setter stor pris på!

Det er Katharina som har tatt disse bildene. Takk!

Vinteren må snart vike for VÅR!

Det er så deilig om dagen; en kjenner solen varmer og det drypper lystig fra tak og balkonger. Det våres (om man kan bruke det uttrykket) og våren tas imot med åpne armer og med et lysere sinn etter denne fantastiske vinteren.

Vi liker å holde på vinteren når vi har den, og for ett par dager siden tilbrakte Amalie, Amanda og jeg ettermiddagen på skøyteisen på Fram. I en strålende solnedgang koste vi oss med skøyter på beina, og kanskje var det for siste gang i år.

Mars er en tid for bursdager, og jeg vil benytte denne anledningen til å gratulere disse personene med dagen:

6. mars: Min venninne Henriette i København fylte 46 år!

8. mars: Hadde min farmor fortsatt vært i live, så hadde hun fylt 103 år.

10. mars: Robert Leventhal fyller 40 år i dag! Happy birthday!

20. mars: Mitt barenbarn, Angelica, fyller 2 år!!

27. mars: Min sønn Oliver blir 12 år!

31. mars: Min gode venninne gjennom 32 år, Laila, fyller 42 år, og lille Even fyller 6 år!

Olivers dag.

I dag var det Olivers dag, eller rettere sagt; dåpsdag.

For snart ett år siden kom han til meg og fortalte at han anså seg selv som kristen og ville konfirmere seg i kirken når den tid kommer. Da ble det nødvendig med dåp :-) Og gutten var sitt valg bevisst, han visste også hvem som skulle døpe han, og sokneprest, og vår gode venn, Knut Zakariassen i Larvik kirke sa "ja" til oppgaven med en gang.

I mange måneder har vi ventet, vi har diskutert, pratet og forberedt oss, og endelig var dagen her.

Selve seremonien ble holdt under gudstjenesten i dag. Oliver var så høytidelig og "stram". Dette var tydeligvis hans valg, og ikke en dag i løpet av det året som har gått har han gått tilbake på sitt valg. Dette skulle bli sånn, og det ble det. Som mamma ble jeg rørt og beveget flere ganger i dag, og er veldig stolt. Jeg har bevisst ikke døpt mine 3 yngste barn. Fordi jeg vil at de skal velge selv. Og jeg ser at de gjør det, hver på sin måte, og det er helt ok. Tro er erfaring, trygghet og tilhørighet. Mye som spiller inn i valget de unge skal ta, men uansett hva de velger, så støtter jeg det valget, men jeg forventer at valget er gjennomtenkt og bevisst.

Oliver med sokneprest Knut Zakariassen etter gudstjenesten idag.

Vi er samlet hjemme, etter middag på Bøkekroa med familien til pappa. Oliver flirer av de to fnisesøstrene som sitter ved siden av han i sofaen :-)

Vinterferie

Denne uka er det vinterferie for Oliver og Amalie, men det blir ikke helt det samme som vi er vant til siden mamma'n er student.

Tirsdag var jeg oppe til praktisk test på skolen. Mange forberedelser, lesing og terping til tross, så var jeg kjempenervøs før jeg skulle inn. Vi har øvd på eliminasjon, munnstell, forflytning, førstehjelp, fotstell, sengeskift med pasient i seng, sengens funksjoner, kliniske observasjoner og mye mer, men jeg ble så glad da jeg trakk FORFLYTNING! Med Ida som pasient, og Merethe som assistent, så gikk det hele så fint og jeg besto.

I kveld har Oliver og jeg vært og sett "Avatar". Sent, men godt! I går sendte vi OJ og Amalie på kino for å se samme film. Vi har hørt så mye fint om denne filmen, og endelig fikk vi en anledning til å se den på kino (takk til mor!). Og for en film! Med skikkelig glupe 3D-briller levde vi oss inn i filmen som fasinerte oss alle med sin teknikk, historie og moral. Den burde få de aller fleste av oss til å tenke seg om, enten det gjelder synet på naboer og bekjente eller de mer store politiske spørsmål. Det som er riktig og fint for oss behøver ikke å være det for andre... Vi burde lytte og lære mer i stedet for å ville forandre alle til kopier av oss selv.

Det gjenstår noen dager av ferien til "bøllen og blondina", og vi skal få til en tur på isen i morgen. Så er det test i anatomi for meg på fredag og på søndag er det Olivers dag: Han skal døpe seg i Larvik kirke. Dagen vil vi markere med middag på Bøkekroa og kaffe her i heimen.

Ønsker alle en fortsatt fin uke!

Amalie Victoria er 10 år i dag!

Min snille, omsorgsfulle og nydelige datter er 10 år i dag!

Tenker på alt det som har skjedd i de 10 årene, og det er mye denne lille jenta har opplevd. Pappa'n og jeg ble skilt, flyttet 2 ganger med mamma, og pappa'n har flyttet 3 ganger, fått en snill stemamma og stepappa, fått 3 yngre søsken, begynt på skolen, drevet med dans, spilt piano, korsang, fotball og håndball, venner som har kommet og gått, mistet farmor... Det har vært litt av noen år, men Amalie har alltid preget oss med sitt gode humør, sine varme smil og klemmer. Mange ganger, når det har stått på som værst, har jeg tenkt: "Thank God for Amalie!"

I disser dager er Amalie og Oliver hos pappa'n sin i Porsgrunn. Det er vinterferie, men de kommer hjem i morgen.

Håper hun får en super-duper dag, og at hun blir "begavet" og får kake!

Glad i deg, Amalie!

Amming, og atter amming igjen!

Det er ingen hemmelighet, selv om jeg ikke går og forteller det til "hvermansen" eller slenger muggene ut i all offentlighet, at jeg ammer mitt barn enda, - og hun er 22 mnd. gammel.

Og ikke trodde jeg at dette skulle skape så masse styr og at jeg dermed er tilgjengelig for folks kommentarer (spesielt de negative), synsing, meninger og UNNSKYLDNINGER for at de selv valgte det annerledes.

La meg starte fra toppen:

De aller fleste mener at det å amme så store barn rett og slett er ufyslig, grisete, perverst, uvanlig og unormalt. Jo takk, jeg hører dere sier det, og jeg leser det på de aller fleste baby/barn-forum, selv om jeg ikke har bedt om deres meninger. Jeg tenker som så at har de ikke større problemer her i livet, at de velger å henge seg opp i slike småting, så har de det fint!

Det er nemlig sånn at de som ikke bryr seg med sånt, selv har ammet lenge eller har slått seg til ro med at de fikk det ikke til UTEN å føle seg utilstrekkelig, de sier ikke noe. Vi som velger å amme lenge får veldig sjeldent positive, støttende eller hyggelige kommentarer og meninger. Men de som ikke liker at vi gjør det, de ser på sin RETT til å fortelle oss hvor ekkelt det er.

Og så er det en merkelig greie: De som ikke, av en eller annen grunn, fikk til å amme, valgte å ikke holde på så lenge eller selv bestemte (eller var det omgivelsene?) å slutte på et gitt tidspunkt (gjerne rundt ettårs-alder), de blir rett og slett provosert og begynner nærmest å unnskylde seg og forklare hvorfor de ikke gjør det!

Høres jeg irritert ut? Ja, det kan jeg bekrefte at jeg er.

Jeg har aldri bedt om noens unnskyldning for at de ikke ammer. Hvorfor folk ikke ammer kan ha mange årsaker og jeg har ingen problemer med å akseptere folks beslutninger, og jeg krever ingen forklaring. Og jeg er så lei av å være endeløst forståelsesfull og lyttende overfor voksne folks beslutninger!

Men jeg hevder min rett til å amme, uten folks meninger og kommentarer, så lenge barnet vil, så lenge jeg kan og har mulighet til det, og det hadde vært veldig hyggelig med en positiv, støttende kommentar fra andre til en avveksling!
Til de som ikke kan det ber jeg vennligst om å holde kjeft!

Vakkert!

Jeg er ingen stor fan av Michael Jackson, men en kommer ikke unna at fyren har gitt ut mye vakker musikk! Hør bare på denne! - og sjekk de beveglesene!

Gratulerer alle mødre!

Det er morsdag i morgen, - og Valentines day og fastelavenssøndag. Det burde bety at ett eller annet feires i de aller fleste hjem. Det håper jeg i allefall!

Egentlig synes jeg disse "uskyldige" dagene har blitt ganske så utnyttet av handelsstanden. Hvem vil ikke selge blomster, kort i alle fasonger, "must-have"-gaver til mor, fastelavensris (selv om det fortsatt er veldedighet dersom du støtter Sanitetsforeningen!) og fersk fløte til bollene?

Men i morgen vil jeg glemme hvem som har tjent penger på hva og hvor mange BH-er H&M har solgt; jeg vil kose meg med oppmerksomhet fra mine 3 hjemmeboende barn. Det pleier å vanke kaffe på sengen og hjemmelaget kunst og kort. Og jeg vet at jeg får bolle med krem også, for de har jeg bakt selv i dag..hehe

På sånne dager skal man bare føle seg priviligert og glad for at man har både unger, kjærlighet og kremfløte i kjøleskapet, og det har jeg tenkt å fortsette med. Ungene er mine smykker, jeg har en snill og god mann, jeg har venner jeg bryr meg om og som bryr seg tilbake og jeg føler meg rik HVER eneste dag!

Etter morgenkaffe på sengen, frokost og forhåpentlig mange klemmer, går turen til kirken hvor jeg, sammen med koret, skal krydre dagens gudstjeneste :-) På ettermiddagen skal vi til Skien for å feire min nevø, Thomas, sin 7-årsdag. Det blir kanskje noen boller der også, - for det vet jeg at guttungen liker :-)

Gratulerer med dagen!

Vinterstemninger.

Jeg synes vinteren i år har vært helt fantastisk! Ingen slaps, sludd og mørke kvelder; den er lys, gnistrende hvit, kald og akkurat som i "gamle dager" (altså da jeg var ung).
Det har vært dager som har vært så kalde at Amanda måtte holde seg innedørs, men de to stora har vært i aktivitet dagen lang med aking, langrennski, skøyter og lek i snøen. Deilig med friske og slitne unger med iskalde tær og røde kinn!

Barnehagen hadde karnevall denne uka, og vi gjorde det enkelt: Jeg gjorde trollunge ut av Amanda. Hun var ikke så nøye på det, og hun var ganske så kry av den fine halen sin (som trollmor skal knyte ungene fast med når de skal sove... "oaiaiaiai-buff").

Fortsatt fin vinter!