Søndagstur i rufsevær!

I dag gikk turen til Bøkekogen; Larviks perle av en skog og en viktig del av vår mineralvannsproduksjon! (Farris).

Det var litt vind og skikkelig rufsete og surt vær, men det var bare å kle seg godt, pakke med litt drikke og noe å bite i, så ville det bli en hyggelig tur.Inne i skogen var det lunt og nesten helt vindstille. Vi valgte en av rutene og gikk i omtrent en time. Vesla byttet på å gå selv og sitte i vognen. Moro å kaste vissent løv fra bakken og opp i lufta!

Turen ble avsluttet med en god økt på lekeplassen ved Bøkekroa. Moro for store og små barn :-)

Denne helgen har vi hatt besøk av Katharina og Angelica. Jeg koser meg når jeg har alle barna i hjemme. Amanda og Angelica viste hverandre gjensynsglede og har lekt masse sammen.

Nå venter en ny, og travel, uke. Praksis på helsestasjon er unnagjort og det er bare 3 uker igjen til eksamen i anatomi og fysiologi. Det krever sitt av en gammel dame :-)

Ønsker dere alle en fin tid fremover. Høsten er også til for å nytes!

Merkelapper

Du har sikkert opplevd det: Folk som har "merkelapper" på deg. Med det mener jeg at de tror at slik du engang var, slik vil du alltid være.

Om du som barn var sta, så er du selvfølgelig sta selv 40 år senere (at trassalederen for lengst er over, spiller ingen rolle...), om du hadde temperament som fjortis, så mener noen at det har du aldri vokst, eller erfart, av deg. I noens øyne vil du alltid ha de samme egenskapene, uansett hva livet har gitt deg av lærdom, erfaringer og at du faktisk ikke er den du engang var.

Jeg tror på menneskets evne til å tilpasse seg. Noen gjør det bedre enn andre i situasjoner her og nå, men når vi ser livet og alderen i et langt perspektiv, så forandrer, tilpasser og justerer vi oss hele tiden.

Sånn jeg var som barn; de egenskaper jeg da kunne leve ut i forhold til det miljøet jeg levde i, er ikke dermed sagt at jeg gjør det samme i dag. Jeg vil bestemt si at livet og situasjonen her og nå gir meg noen helt andre egenskaper.

Disse merkelappene har en tendens til å ha en negativ undertone. Det disse "noen" har oppfattet som en dårlig egenskap blir du aldri blir kvitt... Ble du en gang oppfattet som sta, tempramentsfull, hissig, bedrevitende... you name it, så vil du for alltid være sånn.

Det hender at jeg er "offer" for merkelapper, og jeg kan godt se at jeg engang hadde egenskaper som jeg i dag har "vokst av meg", men enkelte evner ikke, eller vil ikke, se det. De gamle egenskapene henger fast...

Slik du ser meg, slik er jeg...

Jeg tror at ens personlighet ikke er satt med to streker under svaret. Jeg tror at vi, hver dag, legger oss med nye erfaringer, ny viten, og våkner opp med den ny start hver morgen. Vi kan ha gode forsetter (Jeg skal aldri mer...) men hva hjelper det når folk rundt oss dveler ved det gamle og ikke lar oss starte på ny frisk?

Vi mennesker er så sammensatt av flere sider i vår personlighet, og den endrer seg hver dag...ikke mye, men en erfaring er en erfaring rikere og gir oss muligheter. Det burde ikke gi oss begrensninger!

Å se mennesker i et nytt lys, å selv ta med oss det vi selv har i bagasje fra livet, så åpner det for mange muligheter, forståelse og visdom.

Når vi legger oss for kvelden, så er det et dikt som sier at vi skal gjøre opp hver dag som det var den siste. Det behøver ikke bety at en bør ta en telefon, skrive et brev til vedkommende, men vite at i morgen er en ny dag, for alle, og at vi alle starter med blanke ark slik at vi kan legge dagens merkelapper til side og møte nye og "gamle" med nye øyne!

Søndag i september.

I skrivende stund er det sent søndag kveld. Ungene sover og jeg har i de siste 4 timene pugget anatomi. Kjenner at jeg er litt sliten, men veldig fornøyd med helga og dagen i dag.

Vi var tidlig oppe, kl. 06.15 meddelte vesla at hun er en morgenfugl og at det var på tide å stå opp. Etter stell og en god frokost var vi allerede på vei ut døra kl. 10.30.

Turen gikk til Stavern og Frederiksværn Verft, som i dag kunne by på nydelig og varmt høstvær. Det blåste litt nede ved sjøen, men vinden var mild og vi hadde en kjempefin tur.

Jeg fikk tatt noen fine bilder av ungene, som jeg selvfølgelig deler med dere :-)
Oliver, Amalie Victoria og Amanda Frederikke poserer villig vekk, særlig når mamma kan lokke med varm kakao på Det Gule Galleriet etterpå :-)

Endelig: Bil igjen!

Endelig, etter nesten 2,5 år uten egen bil, har jeg fått mulighet til å kjøpe en. Fant den på finn.no; en hyggelig selger fra Heistad utenfor Porsgrunn, skulle selge denne, og jeg var så heldig å bli den neste lykkelige eier :-)

Det er en Mazda 626 1998 modell, akkurat passe stor til oss, og den går som en drøm :-)

Har vært heldig og føler meg nesten litt nyforelska <3

Takk til alle som har hjulpet meg med å finne bil: Mamma, Dag og Ole Jacob!

Vise ord om ekteskapet.

"... hva med Ekteskapet, mester? Og han svarte: Dere var født sammen og skal være sammen for bestandig. Dere skal være sammen når dødens hvite vinger legger seg over deres dager. Dere skal til og med være sammen i Guds tause minne. Men la det være avstand i deres samvær, og la himmelens vinder danse mellom dere. Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd; la den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster. Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger. Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet. Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte selv om de skjelver i den samme musikken. Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter. Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre; for templets pilarer står adskilte, og eketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger".

Kahlil Gibran

Diagnoser og hva er sykdom?

Vi lever i ett av verdens beste velferdssamfunn. Vår medisinske kunnskap blir bedre og bedre, men vi føler oss sykere og sykere...

Spesielt kvinner er opptatt av å "feile noe". Hvorfor er det slik?

Har vår kvinnefrigjøring gjort at vi krever så mye av oss selv, som vi egentlig ikke makter? Vi skal ha kontrollen hjemme, samtidig som vi mestrer utdanning, jobb, lederverv, frivillig arbeid og sist, men ikke minst, holde oss slanke og attraktive?

Ingen dum målsetning, dersom alle menn hadde vært med og tatt sin del av ansvaret, men pussig nok lever menn som før; de står på, går på jobb, og dør fort, mens vi kvinner er de som er syke.

Og diagnosene? Jo de finner vi jo selv. På internett. Det er ikke noe problem å finne en diagnose, dersom man vil være syk.

I perioder er det "mote-sykdommer", og jeg mener ikke å si at det finnes de der ute som virkelig har disse symptomene og sykdommene, men det er mange som lurer oss, og seg selv, i åresvis ved å dyrke sin egen diagnose. Uten vilje til å bli frisk, fordi livet er jo så enkelt når man har denne "sykdommen" som en kan bruke til å forklare hvorfor en ikke føler seg på topp HVER dag, er SLITEN av og til, har for mange KILO, håret er FETT, kroppen VERKER og alle infeksjonssykdommer som går blir kasta på en.

Det er normalt å være sliten, ha dårlige dager, være trøtt, være forkjøla 2-3 ganger i året, verke i kroppen etter uvante aktiviteter, eller verking av å sitte stille. Kroppen vår en bygd for å brukes. Skjelettet vårt er skapt slik at det må brukes for å bli sterkt. Å bli utsatt for infeksjoner gjør vårt immunforsvar sterkt, slik at vi kan takle det aller meste av bakterier og virus, og er helt NORMALT.

Jeg føler virkelig med de som virkelig har fibromyalgi, fått en alvorlig infeksjon etter flått-bitt, har ME (kronisk utmattelsessyndrom), for lavt stoffskifte og andre kroniske sykdommer, som uheldigvis har blitt mote for noen. De som virkelig trenger hjelp finner det vanskelig å få fordi det er luringer der ute som vet å bruke sine symptomer for hva det er verdt. Hadde jeg virkelig hatt lyst på en diagnose, så hadde jeg garantert funnet en, eller fler!, men jeg velger noe annet. Det er mange som har fullt opp med aktiviteter døgnet rundt, sørger for at sine barn får de riktige opplevelsene og verdiene, men samtidig er så "syke" at de ikke kan gå på jobb for å forsørge sin familie. For mange av disse gjelder det nok å ikke være så forbanna perfekt, men litt mer avslappet til egne forventninger og senke sine krav til seg selv ett par hakk!

I fremtiden har vi ikke råd til sånne folk. En forholdvis liten del av befolkningen kan ikke klare å brødfø unnasluntrere samtidig som de skal gi velferd og omsorg til den enorme mengden av eldre som kommer.

Min mor er 70 år, og jobber fortsatt som sykepleier på et sykehjem. Min onkel er snart 72 og jobbr som lege ved gyn.pol. i Stavanger. Min tante er nylig blitt pensjonist og jobber fortsatt som opersajonssykepleier.

Vi har virkelig noe å lære av denne generasjonen, og jeg velger meg disse som mine forbilder!

Lykken er å synge i kor!

I kveld hadde Larvik Barnegospel konsert på galleriet i Bølgen kulturhus i anledning utgivelse av deres nyeste CD!

Familie, venner og andre nysgjerrige møtte opp for å få smakebiter "live", kaffe, brus og kaker :-)

Både Oliver og Amalie synger i koret, og er solister på hver sin sang. Amanda og jeg stilte opp og fikk kjøpt CD. En veldig hyggelig kveld, hvor vi også var sammen med pappa Kim og familien.

Ønsker du en CD, så gi meg beskjed. Den koster 100,- :-)