Merkelapper

Du har sikkert opplevd det: Folk som har "merkelapper" på deg. Med det mener jeg at de tror at slik du engang var, slik vil du alltid være.

Om du som barn var sta, så er du selvfølgelig sta selv 40 år senere (at trassalederen for lengst er over, spiller ingen rolle...), om du hadde temperament som fjortis, så mener noen at det har du aldri vokst, eller erfart, av deg. I noens øyne vil du alltid ha de samme egenskapene, uansett hva livet har gitt deg av lærdom, erfaringer og at du faktisk ikke er den du engang var.

Jeg tror på menneskets evne til å tilpasse seg. Noen gjør det bedre enn andre i situasjoner her og nå, men når vi ser livet og alderen i et langt perspektiv, så forandrer, tilpasser og justerer vi oss hele tiden.

Sånn jeg var som barn; de egenskaper jeg da kunne leve ut i forhold til det miljøet jeg levde i, er ikke dermed sagt at jeg gjør det samme i dag. Jeg vil bestemt si at livet og situasjonen her og nå gir meg noen helt andre egenskaper.

Disse merkelappene har en tendens til å ha en negativ undertone. Det disse "noen" har oppfattet som en dårlig egenskap blir du aldri blir kvitt... Ble du en gang oppfattet som sta, tempramentsfull, hissig, bedrevitende... you name it, så vil du for alltid være sånn.

Det hender at jeg er "offer" for merkelapper, og jeg kan godt se at jeg engang hadde egenskaper som jeg i dag har "vokst av meg", men enkelte evner ikke, eller vil ikke, se det. De gamle egenskapene henger fast...

Slik du ser meg, slik er jeg...

Jeg tror at ens personlighet ikke er satt med to streker under svaret. Jeg tror at vi, hver dag, legger oss med nye erfaringer, ny viten, og våkner opp med den ny start hver morgen. Vi kan ha gode forsetter (Jeg skal aldri mer...) men hva hjelper det når folk rundt oss dveler ved det gamle og ikke lar oss starte på ny frisk?

Vi mennesker er så sammensatt av flere sider i vår personlighet, og den endrer seg hver dag...ikke mye, men en erfaring er en erfaring rikere og gir oss muligheter. Det burde ikke gi oss begrensninger!

Å se mennesker i et nytt lys, å selv ta med oss det vi selv har i bagasje fra livet, så åpner det for mange muligheter, forståelse og visdom.

Når vi legger oss for kvelden, så er det et dikt som sier at vi skal gjøre opp hver dag som det var den siste. Det behøver ikke bety at en bør ta en telefon, skrive et brev til vedkommende, men vite at i morgen er en ny dag, for alle, og at vi alle starter med blanke ark slik at vi kan legge dagens merkelapper til side og møte nye og "gamle" med nye øyne!