lørdag 23. mai 2015

My faboluos four <3

 

11215929_836729889709924_2001660410_n

Jeg er mer enn stolt og glad for disse fire rampungene! Og her kommer ord til kort; hva skal man som mamma si? Bare se på de! Er de ikke fine? Med en aldersforskjell på over 19 år, så sier det seg selv at jeg har vært småbarnsmamma hele voksenlivet.

Men jeg har lyst til å presentere mine unge håpefulle:

La oss begynne med Amalie Victoria, som sitter til venstre på bildet. Dette er fra hennes konfirmasjonsdag. Ei jente med den store omsorgen for alle, de store følelsene, den fine sangstemmen og som lett tar over “dronningrollen” her hjemme når jeg er på jobb. Hun organiserer, hjelper til og har så mange talenter. Ikke alle vil hun bruke, men det er et valg hun tar. Heldigvis er musikk noe hun bruker mye tid på, fordi det er mye av det i henne! Å synge i ten-sing gir mye glede! Ei sterk jente, som vil det beste for alle rundt seg, og som alltid har et smil på lur!

Oliver er den eneste hanen i kurven. Ikke så lett med 3 tydelige søstre, men han har lært hvordan han skal sno dem rundt fingeren, – uten at de vet det selv! En ung mann med stor empati, en lun humor og er den i familien med de gode kommentarene. Vi må jo bare le! Han er størst, og vet det, men han hadde ikke latt noen krumme et hår på vårt hode. Å beskytte sitt hjem, sin familie, holde på ute i hagen og dyrke sin fotballintersse er det viktigste for han. Dessuten er drømmen om bil og felg noe som tar tid. Oliver en en “gammel mann”: Han vil helst lese aviser i papirutgaver, sjekke tilbud og ønsker seg tilbake til “gamledager”

Lille Amanda Frederikke er den yngste, og 7 år. Hun er født tante, fordi Angelica (datter til Katharina) er født 20 dager før. Hun nærmer seg livet på en avventende måte, men hun er sosial og elsker å være sammen med andre. De største gledene er å trene friidrett, synge i kor og være sammen med venner. I førsteklasse blomstrer hun, og selv om hun ikke er den som stikker seg frem så har jentungen ben i nesen og tar den plassen hun vil ha. Hun nyter godt av å være minst, og er den som styrer “Bror” aller mest!

Størstejenta, “Talla” Katharina, er bohemen: Fri, kreativ og den som alltid stiller opp for sine venner. Hun er en kunstner, er selvstendig og lar seg ikke styre. Full av påfunn, eier ingen hemninger og lever livet fra øverste hylle. Ikke så lett å komme inn på, men hun verner om sine nærmeste og har et stort hjerte for de som ikke har det så greit. Med sitt positive sinn skaper hun gode opplevelser for mange og hun er godt gift med skjønne Silje. Denne jenta har også gitt meg mitt første, og til nå eneste, barnebarn.

fredag 22. mai 2015

Friidrettsdilla

 

Om man kan kalle det en tilfeldighet, så var dette en: Amanda ville gå på en aktivitet sammen med Angelica (eller mer riktig: Jeg ville det, fordi da kunne vi dele på kjøring om jeg var på jobb). Valget falt på friidrett i Larvik Turn, fordi Angelica hadde gått på “Allidrett” arragenert av idrettslaget i et år allerede.

Første trening var heller miserabel. Amanda var veldig skeptisk, men ble med på litt (etter mild overtalelse). Neste uke gikk det bedre, og derfra har det gått bedre og bedre for hver gang. Det tok ikke mange ukene før vesla var helfrelst og fikk mål som “verdens raskeste”. Hun elsker å løpe fort!

2015-02-28 12.04.12

Det ble innkjøpt “vinnersko”. Sko som har sin viktigste oppgave å slå seg selv og gjøre det bedre for hver gang. Dårlige dager er lov, også for sko, men den største konkurrenten er som regel en selv.

I februar 2015 var hun med i sin første konkurranse, og med øvelser i stille lengde, frekvenshopp og 60-meter. Det ga mersmak, og trener Arne tok i bruk begrepet “raketten Amanda”. På sidelinjen heiet både mormor, fetter-Thomas og mamma!

friidrett2

Hun er bare 7 år. Og gjennom barne- og ungdomsårene kan interesser komme og gå. Uansett er NÅ viktig og friidrett er en allsidig idrett å ha med seg.
Denne uken var det duket for første rekruttstevne på Lovisenlund, og Amanda stilte med sine lagvenner i lengde, kule og liten ball. Det var 4 omganger i hver gren og hun perset seg selv for hver omgang.

Det er DET vinnersko er til Smile

20150520_173936_9

20150520_174349_1

20150520_180426

20150520_183016_3

lørdag 9. mai 2015

Konfirmanten min!

 

Det er under to dager til din store dag: Konfirmasjonsdagen!
Jeg vet du har gledet deg lenge, og enda lenger har du brukt dine år på å bestemme deg at det er i kirken du vil konfirmeres.

Sep22$01

Du ble ikke døpt. Vi ville at du skulle finne din egen vei. Selvfølgelig er du blitt farget at de aktiviteter du ble med på i fritiden din og verdier hjemmefra. Og som mamma var det både gledelig og godt å høre at du ønsket å ta din barnetro og Gud med inn i voksenlivet, og la deg døpe for snart et år siden.

Husk at det å ha Gud i livet ikke gir begrensninger, men gir et godt fundament for vekst og glede! Det er bare du som kan gjøre dine erfaringer og tanker, og litt etter litt legger du puslespillet som blir akkurat deg. Og jeg er med deg hele veien. Også Han. Kanskje blir puslespillet aldri ferdig, men det gjør ikke noe; jo mer du legger, jo stødigere står de brikkene du allerede har lagt.

521591_481639095210448_998322693_n

Det er snart kvelden før kvelden. Mye er klart, men mye gjenstår. Jeg ønsker deg din aller beste dag!
Sitter og forbereder en tale. Det er vanskelig å uttrykke hvor mye du betyr for meg, hvor vakker jeg synes du er, hvor uspiselig hormonell du kan være, hvor sær, omsorgsfull og hjelpsom. Uten deg hadde ikke jeg vært meg.
Ønsker deg en alle tiders dag, jenta mi!

torsdag 7. mai 2015

Tårer gjennom latter,–eller den som ler sist…

Å være alenemamma er meg.
Det er intenst, krevende, morsomt og givende.
Noen ganger krever det ekstra mye å stå alene, mange ganger en glede.
Det er nok en ballanse midt oppe i alt sammen.

Hverdagen.
Annenhver helg.

Sånn går dagene, ukene, månedene…

Med tre barn, alle på hver sin hylle: Videregående, ungdomsskole og barneskole. Alle med sine drømmer og håp. Alle med sine talenter, evner og personligheter.

Jeg er heldig. Jeg er rik.

Men jeg er helt alene. Noen skummer fløten, og det er urettferdig. Å stå i hverdagen med oss, og det som fører med seg var ikke ønsket, og da går man. Å stå i utfordringer kan man bare gjøre med sin nye kjæreste… Situasjonen er ydmykende nok for de unge. De ønsker at mamma og pappa er der. Bare de. Når det røyner på.
De velger dem bort.
Vi må stå sammen alene.

Og jeg får, gir, tilbyr og mottar. Den største kjærlighet. Den største glede. Den største utfordring.
Mine unge håpefulle.

Vi er sterke sammen!

onsdag 6. mai 2015

Pus til glede og… :-)

 For snart ett år siden fikk vi denne etterlengtede pusen:

2014-06-21 02.56.50

Bella er som de fleste katter; en god miks mellom å være snill, rampete, kosete og egenrådig.
Hun er en blanding av skogskatt og huskatt, derfor har hun store poter og mye pels.

instaplace_org_20140929_212227

Bella har sine favorittplasser i huset: I senga til Amalie, på fanget til Bror (Oliver) og på kontoret hos matmor, hvor hun kan passer hvert steg matmor tar. Da dilter hun etter. Helt inn på do…

Lykken er en katt <3

lørdag 4. april 2015

Strikkegalskap februar og mars 2015.

 

Det er koselig og sette seg ned og “gjøre ingenting” med et strikketøy Smile
Her er små og store prosjekter fra februar og mars:

2015-02-02 16.53.42

Restegarnlue til Amanda.

2015-03-20 19.23.12

Revelue til barnebarnet Angelica.

2015-03-27 15.25.122015-03-27 15.25.212015-03-27 15.25.40

Marius-hettejakke til Oliver.

2015-03-23 23.14.182015-03-25 21.05.12

Kiletøfler (som hun selv sier, fordi de kiler) til Amanda og tåsokker til Amalie.

2015-04-03 20.35.31

Luftig og deilig hettejakke, med heklet kant! – og jeg kan ikke hekle…, til Amanda.

Smile

God vår!

 

mandag 23. februar 2015

Det du gjør mot en av mine…

 

Livsgleden. Den altomfattende gleden som brer seg fra hjertet og ut i det ytterste hudlaget. Stoltheten følger med. Ja, jeg kan!

Hun ser på sitt yngste barn. Tydelig stolt og rørt. Hun vlle gjort hva som helst. Livet til denne yngste ble heller ikke som hun håpet på.

Bedrag.
Ordet smaker vondt. Å gi et barn til en hun elsket. Men den kjærligheten var ikke nok. Han søkte andre. Hun ga alt til barnet.

De ser at veiene må skilles. Det er ikke verdig, for noen. Kjærligheten forblir, men hun må tåle mer, og enda litt til, for at barnet skal lide minst mulig. Mamma og pappa er ikke kjærester lengre.

Muligheten er der. Hun griper den grådig!
Hun vil ha en familie. Hun vil at barnet skal vokse opp med sine foreldre. Håpet tennes i den yngstes øyne. Drømmer deles.

Han velger den lette vei, uten dem, – igjen.
Såret i hennes hjerte vil gro, men tårene i den yngstes øyne vil alltid følge henne.

Hun lukker døren. Såret til den lille, det vil aldri gro. Minnene om en kort tid vil være der. Alltid.

Håpet. Ønskene. Drømmene.

Borte for alltid.

torsdag 12. februar 2015

Strikkegalskap, januar 2015

Januar ble en ganske så produktiv måned, – i allefall på strikkefronten! (Noe man kan se her hjemme…. Husarbeid og oppussing ble nedprioritert…)

MEN jeg har kost meg, og gaver ble gitt og satt pris på Smile

2015-02-12 22.25.36
Amalie fikk sin Mariusgenser!

2015-01-16 22.43.41

Raggsokkgaver!

2015-01-22 18.42.45
Gavepakke og overraskelse til familien Eriksen Smile

onsdag 11. februar 2015

Når stopper man å drømme, og blir fornøyd med “helt greit”?

baat2

Hun ser sitt eget speilbilde. Ser at årene går, og ser at mange er gått.
Følelsen av å skulle forsvare et slikt spørsmål blir for voldsomt; alle unnskyldninger er en dårlig unnskyldning.
Ingenting har stoppet henne fra å leve ut sine drømmer, men akk så mange begrensninger hun har kjent på. Hun har vært sin egen midtstopper.
Det blir for mye her og nå.
Tanken på at “i dag er din første dag i resten av ditt liv” er et halmstrå.
Tanken på at hun unner alle hun er glad i å leve ut sine drømmer hjelper litt.
“Meg binder intet bånd” har vært en leveregel, – som hun selv ikke klarte å leve etter. Ønsket om å være “likanes” og “normal” ble større. Det ga ingenting. Hun vant ikke noen premie.

Ingen drøm er for stor. Vi har hverandre bare til låns.
Det hun kan gi, og det hun kan tilby, er her og nå. Hun vil gi, og hun vil motta.
Livet er herlig, kjenner hun! Gjennom alle opplevelser og erfaringer, kjenner hun at det er ikke for sent! Sånn blir det nå. Ingenting skal lengre stoppe henne fra å nå sine drømmer, og ingen skal stoppe henne fra å hjelpe andre å nå sine.

Om hun bare kunne snu årene tilbake… Kjenner samtidig at erfaringene og tryggheten er gode å ha med på laget, og roen senker seg i sinnet når tanken fester seg. Gir gleden tilbake. Hun er ung, og verden ligger der for henne, vennene og barna!

2015-02-09 00.08.53-2

(Noen har kanskje litt høye tanker om hva som forventes av mamma…) Smile

Denne teksten er dedikert “Piraten” Winking smile

onsdag 28. januar 2015

Valget

 

Hun hører det bygger seg opp.
Hun sukker. Resignert.
”Hva har jeg sagt? Hva har jeg gjort galt?”

Hun har akkurat ammet sitt barn. Inne i en seng. Akkurat slik de gjør det hjemme. Ikke for å støte noen, men fordi barnet får mest ro da. Barnet er 1,5 år.
Denne andre kvinnen i selskapet har et yngre barn. Nesten ett år yngre, om hun ikke husker helt feil. Barnet blir ikke ammet lengre. Mamma’n har ikke nok melk og det har vært en tøff start på livet for den lille. Det fungerte ikke.
For henne fungerer det.
Nå høres ordene som slynges ut som i et ekko.
Hun har akkurat gjort noe galt, og ammet sitt barn.
Minner strømmer på; av stemmene, tonefallet og et sinne, som alle har respekt for, bygger seg opp.
”Vi må ikke gjøre henne sinna, vet du”.
”Du er GULLUNGEN! Jeg betyr INGENTING!”
”Du er så forbanna perfekt!”
”Du er så STA!”
”Du tror du alltid har rett”.
”Du tror at du er bedre enn alle andre”.
”Du er ute etter kjæresten min”.

I selskapet må hun stå til ansvar for det presset denne gjesten selv opplever som nybakt mamma; krav om amming. Fordi hun er en av “de”. Hun må stå til ansvar for denne personens selvbilde.

Skjellsordene hagler, akkurat som de har gjort så mange ganger før. Og sinnataggen høster støtte; av en meget viktig person.

Hvorfor?

Gullunge eller ikke. Ensomheten og TAPET er stort da hun må ta et valg. Aldri mer. Nok er nok.

Hun ser tilbake på alle de hyggelige sammenkomstene, da hun var vertinne. Alltid inkluderende: Bursdager, innflyttingsfester, jubileer…
Tilbake fikk hun ingenting. Det var ikke plass.
Håpet var der. Hvert år. Gaver ble laget, –og ødelagt.
Hun er “bedre enn alle andre”, og må tåle såpass!

Båndet er kuttet, og hun lever godt med det.
Men følelsene vil alltid være der.

<3 always <3

torsdag 1. januar 2015

Årets…!

2014 er historie, og det har vært et fint år.
Nå går vi inn i 2015 og jeg har noen “awards” for 2014 å “dele ut”:

Årets GLEDE:

2014-12-23 19.00.36

Disse tre, som jeg deler hverdagen med; min glede og utfordring: Oliver, Amalie og Amanda. Hva hadde jeg vært uten disse?

Årets HØYDARE:

2014-07-07 14.46.39

Det sto disse for: Min eldste datter, Jenny Katharina, ble gift med sin Silje. For en seremoni, og for en fest! Det var glede og kjærlighet!

Årets SANG:

https://www.youtube.com/watch?v=b6vSf0cA9qY

I følge Spotify var det denne sangen jeg hørte mest på Smile

Årets OPPLEVELSE:

Det er bare en ting å si: Wrightegården i Langesund og en helaften med Chicago!

20140718_204027

Årets TATTOO:

2014-10-06 20.38.21

Made by Talla at Bohemen Tattoo Smile

Årets BESØK:

I oktober var jeg så heldig å få min danske venninne, Linda, på besøk, og jeg viste stolt frem byen min og dens kulturliv.
Mari Boine i Bølgen:

2014-10-10 19.44.15

Årets UTENOM-DET-VANLIGE:

2014-08-01 18.34.56

Notodden Bluesfestival hvor jeg fikk oppleve Hugh Laurie and the Copper Bottom Band sammen med nye venner!

Årets SOMMER!

2014-07-20 16.15.38

Ikke bare årets sommer, men den beste sommeren på lenge; nydelig vær, varmt og med badetemperatur vi bare kan drømme om!

Årets OPPDAGELSE:

Som andelsbønder har vi lært masse om økologisk landbruk, kortreist mat og produksjon av mat som gagner fler enn oss selv. Dette er blitt noe av det vi brenner for!

20140201_120322

Årets INSPIRASJON:

Den forrige “awarden” leder meg til denne. Og selv om hun sikkert ikke er klar over det, så gir hun så mye av sin kunnskap, livsglede og omtanke i alt som lever! En sann inspirasjon! Linda Nyborg:

309977_3224664345257_928444644_n

Årets BOK:

Nå kommer jeg til kort…Tror ikke jeg har fullført en eneste bok i 2014… Men jeg er godt i gang med “Morgen i Jenin” av Susan Abulhawa.

Årets ARBEIDSPLASS:

Jeg er så heldig å ha den beste arbeidsplassen, – med de beste kollegene! Hver og en av dere betyr noe helt spesielt for meg!

2014-12-21 14.24.47

Årets NYKOMMER:

En bekjent i mange år, som er blitt en god venn:
Terje Eriksen!

Årets NABO:

Denne prisen må jeg dele mellom Heidi Støvland og Beate Brevik: De flotte damene som jeg er så heldig å ha ved min side (rett over gata) Smile

Årets DÅP:

10390466_731115750262780_2078917372665859015_n

Stolte foreldre, og faddere, når Amalie døpes i Larvik kirke i juni!

Årets SKOLEUNGER:

Første skoledag for disse jentene: Amanda Frederikke og barnebarnet Angelica.

2014-08-18 09.44.20

Mye å være glad for, og jeg kunne fotsatt helt til neste år med å dele ut “priser”!!
Ta godt vare på hverandre, og dere selv, i året som ligger foran oss!