mandag 23. februar 2015

Det du gjør mot en av mine…

 

Livsgleden. Den altomfattende gleden som brer seg fra hjertet og ut i det ytterste hudlaget. Stoltheten følger med. Ja, jeg kan!

Hun ser på sitt yngste barn. Tydelig stolt og rørt. Hun vlle gjort hva som helst. Livet til denne yngste ble heller ikke som hun håpet på.

Bedrag.
Ordet smaker vondt. Å gi et barn til en hun elsket. Men den kjærligheten var ikke nok. Han søkte andre. Hun ga alt til barnet.

De ser at veiene må skilles. Det er ikke verdig, for noen. Kjærligheten forblir, men hun må tåle mer, og enda litt til, for at barnet skal lide minst mulig. Mamma og pappa er ikke kjærester lengre.

Muligheten er der. Hun griper den grådig!
Hun vil ha en familie. Hun vil at barnet skal vokse opp med sine foreldre. Håpet tennes i den yngstes øyne. Drømmer deles.

Han velger den lette vei, uten dem, – igjen.
Såret i hennes hjerte vil gro, men tårene i den yngstes øyne vil alltid følge henne.

Hun lukker døren. Såret til den lille, det vil aldri gro. Minnene om en kort tid vil være der. Alltid.

Håpet. Ønskene. Drømmene.

Borte for alltid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar