Om man kan kalle det en tilfeldighet, så var dette en: Amanda ville gå på en aktivitet sammen med Angelica (eller mer riktig: Jeg ville det, fordi da kunne vi dele på kjøring om jeg var på jobb). Valget falt på friidrett i Larvik Turn, fordi Angelica hadde gått på “Allidrett” arragenert av idrettslaget i et år allerede.
Første trening var heller miserabel. Amanda var veldig skeptisk, men ble med på litt (etter mild overtalelse). Neste uke gikk det bedre, og derfra har det gått bedre og bedre for hver gang. Det tok ikke mange ukene før vesla var helfrelst og fikk mål som “verdens raskeste”. Hun elsker å løpe fort!
Det ble innkjøpt “vinnersko”. Sko som har sin viktigste oppgave å slå seg selv og gjøre det bedre for hver gang. Dårlige dager er lov, også for sko, men den største konkurrenten er som regel en selv.
I februar 2015 var hun med i sin første konkurranse, og med øvelser i stille lengde, frekvenshopp og 60-meter. Det ga mersmak, og trener Arne tok i bruk begrepet “raketten Amanda”. På sidelinjen heiet både mormor, fetter-Thomas og mamma!
Hun er bare 7 år. Og gjennom barne- og ungdomsårene kan interesser komme og gå. Uansett er NÅ viktig og friidrett er en allsidig idrett å ha med seg.
Denne uken var det duket for første rekruttstevne på Lovisenlund, og Amanda stilte med sine lagvenner i lengde, kule og liten ball. Det var 4 omganger i hver gren og hun perset seg selv for hver omgang.
Det er DET vinnersko er til 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar