Olivers dag.

I dag var det Olivers dag, eller rettere sagt; dåpsdag.

For snart ett år siden kom han til meg og fortalte at han anså seg selv som kristen og ville konfirmere seg i kirken når den tid kommer. Da ble det nødvendig med dåp :-) Og gutten var sitt valg bevisst, han visste også hvem som skulle døpe han, og sokneprest, og vår gode venn, Knut Zakariassen i Larvik kirke sa "ja" til oppgaven med en gang.

I mange måneder har vi ventet, vi har diskutert, pratet og forberedt oss, og endelig var dagen her.

Selve seremonien ble holdt under gudstjenesten i dag. Oliver var så høytidelig og "stram". Dette var tydeligvis hans valg, og ikke en dag i løpet av det året som har gått har han gått tilbake på sitt valg. Dette skulle bli sånn, og det ble det. Som mamma ble jeg rørt og beveget flere ganger i dag, og er veldig stolt. Jeg har bevisst ikke døpt mine 3 yngste barn. Fordi jeg vil at de skal velge selv. Og jeg ser at de gjør det, hver på sin måte, og det er helt ok. Tro er erfaring, trygghet og tilhørighet. Mye som spiller inn i valget de unge skal ta, men uansett hva de velger, så støtter jeg det valget, men jeg forventer at valget er gjennomtenkt og bevisst.

Oliver med sokneprest Knut Zakariassen etter gudstjenesten idag.

Vi er samlet hjemme, etter middag på Bøkekroa med familien til pappa. Oliver flirer av de to fnisesøstrene som sitter ved siden av han i sofaen :-)