Vi husker sangen; om den blide og fornøyde bussjåføren. Godt humør hadde han!
Det hadde seg slik at jeg skulle kjøre min datter i barnehagen. Klokka var litt før 9 en kjølig morgen. På veien som fører inn mot barnehagen er det en såkalt "miljøvei". Du vet; en sånn som har enveiskjøring og vikeplikt et stykke annehver gang. Jeg var altså på vei til barnehagen, bussen kom motsatt vei. Den hadde en innsnevring av veien på sin side og skulle følgelig ha viket for meg, men nei da; den kom kjørene rett mot meg!
"Hjelpe seg", tenkte jeg og stoppet (selvfølgelig, hvem vil vel kjøre i fronten på en diger buss?) Bussen stoppet også (det var jo klart, jeg sto jo midt i veien...MIN vei!). Jeg kikket på bussjåføren, han viftet med hendene og pekte på skiltet...som helt klart viste at han var skikkelig på bærtur. "Hadde han hjerteproblemer?", tenkte jeg og steg ut av bilen, gikk mot bussen og "den mannen som er så glad" åpnet døra og ropte til meg, før jeg fikk trukket pusten: "Det er enveiskjøring her og gjennomkjøring forbudt, fløtt deg!". Hæææ... Jeg summer meg i to sekunder før jeg svarer: "Enveiskjøring? Du har vikeplikt og må vente til jeg har passert."Mannen blir temmelig rød...mørkerød i toppen...fryktet et anginaanfall eller værre ting jeg. " Du får se å rygge, jævla kjerring!" (Passasjerene satt der storøyd og måtte hatt litt av en forestilling!). Jeg sa, rolig og temmelig kjølig: " Vet du, jeg kommer ikke til å rygge. Og jeg har goooood tid. Jeg skal ned i barnehagen å levere min datter, så jeg parkerer bilen her, går ned, så får du vente til jeg kommer tilbake. ADJØ!"
Da rygget bussen. What a morning!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar