"ALLE" har en mening om min gravide mage!

Dette skrev jeg 6. april 2008, 3 dager før vesla ble født, og du kan tro jeg var lei! :-)

Til alle dem som nå vil føle seg misforstått, fornærmet eller synes jeg tar litt vel mye i: Jeg er 9 dager over termin-dato, er dritt-lei, frustrert og irritert, samtidig som jeg venter og gleder meg til babyen kommer. Så bær over med meg, det er ikke så vondt ment ;-)
Det er pussig, det der, at man blir "allemannseie" når man er gravid. Hva mener jeg med det? Jo, alle har en mening om deg. Særlig kroppen din, utseendet ditt, de kan ta på magen din og komme med "dokumenterte" råd om hvordan få ungen ut til "tiden". Med tiden mener folk når det er termindato. DEN datoen som står på skjemaet, det er nemlig DA en skal føde...mener folk.(Fakta er at termin er 2 uker før og to uker etter denne datoen).
Men babyer går ikke etter klokka, og de følger ikke noe skjema. De kommer nemlig når de er ferdige. De fleste gjør det, og i allefall denne jeg har som leieboer.
Nå har mine omgivelser ventet og mast siden før Påske, siden omtrent 2 uker før termindato, og det blir bare værre og værre. Det er utrolig hva folk får seg til å si! Jeg kan ikke lengre gå å handle mat i den butikken jeg vanligvis handler, jeg kan ikke gå i postkassen, hente ungene på aktiviteter eller skole uten å måtte svare for meg, og unnskylde, hvorfor jeg fortsatt er gravid. "Neimen, går du sånn enda?", "Nå trekker det vel litt vel langt ut?", "Er du ikke lei?", "Vet du hva det blir?" og "Kommer den ikke snart?".En trenger ikke være rakett-forsker for å se at jeg fortsatt er gravid. Og joda, jeg er lei og jeg vet faktisk ikke når den har tenkt seg ut. Og om jeg vet hva det blir, så har f*** ikke du noe med det!Og så følger: "Jeg gjode det og det, så satte fødselen i gang. Ei venninne gjorde det eller du må bare gjøre det, så er det i gnag vettu!"FLAKS for dem!
Venninner og familiemedlemmer, gjerne dem man ikke har så veldig mye kontakt med ellers, ja de er ivrige nå, etter å bli de første til å høre om fødselen er igang. Sms'ene tikker inn dagen lang, telefonen ringer, og de blir like overrasket hver gang jeg tar telefonen: "Men, er du hjemme du da?" JA; JEG BOR FAKTISK HER!! "Skulle ikke du vært et annet sted?" HVOR DA??!!Og velger jeg ikke å svare på en sms, fordi jeg har jo sagt at jeg skal gi beskjed når jeg har noe nytt å fortelle, så sender de bare en ny sms til min mann "Skjer det noe eller?". Slapp av litt da, folkens!
Hyggelige kommentarer har folk også, om at en ser godt ut som gravid, en er så pen, nydelig mage du har. Ja, det er jo fint, men slike kommentarer fra fremmede folk er da noe underlig, synes jeg. Vet de hvordan jeg ellers ser ut? Eller mener de at jeg vanligvis ser ut som et takras og hadde gjort mannen min en tjeneste ved å gravid hele tiden?Og de tar på magen min, folk jeg ikke kjenner, eller vanligvis ikke har noe særlig kroppskontakt med. ÆÆÆÆSJ, ikke ta på meg! Magen er MIN!!
Babyen kommer den, noe annet er jo usannsynlig. Og vi venter, lengter og gleder oss. Alt er klart her hjemme, jeg er godt forberedt og det er også min kjære mann og de to yngste hjemmeboende barn. At jeg ble mormor nå i Påsken, før mitt 4. barn kom til verden, er en stor glede og et privilegium jeg har tenkt å nyte mens jeg venter på vårt lille mirakel.