Min eldste datter har fylt 18 år. Hipp hurra for det! Men da må jo jeg være "gammel"? Ei sånn kjærring som bruker dagene på bingo, sjekker tilbudene på Peter Wessel slik at jeg kan få stambordet mitt, se frem til neste "Harry-tur" til Strømstad, bestille varer i Norges-magasinet. Hæ? Gamle folk gjør da det, ikke sant? Men ikke jeg. Inni hodet mitt føler jeg meg ikke gammel, og jeg synes heller ikke at jeg er det. Men jeg har jo ei datter på 18....så ergo...hmmm... Har jeg noen rynker...la meg se...noen "linjer" er det der (foretrekker å kalle det linjer :-) ). Cellulitter...det har da alle damer i mer eller mindre grad. Synes ikke jeg er plaget (takk mor for gode gener og all idrett har nok hjulpet). Mage? Å joda! Har jo fått 3 barn, det er litt løshud her og der, men som jeg sier til mine kollegaer (de er hudpleiere) at dyre kremer er da ingen vits i å bruke penger på; spis litt mer og fyll ut skinnet. En blir så fin og glatt i huden atte! :-)
Jeg smiler og er glad for min 18-åring, og jeg er glad for de erfaringer som vises på meg. Årene går, jeg trives med dem. Jeg føler meg ung, eventyrlysten, vitebegjærlig som om jeg selv var 18. Inne i meg selv føler jeg meg ung og full av liv, og selv om jeg får meg en liten tankevekker hver morgen når jeg ser meg i speilet, så smiler jeg til verden og den gapskratter tilbake :-))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar