Det hender at jeg også sier det: Jeg gleder meg til… Og jeg tror det er viktig og ha mål, altså noe å glede seg til, men jeg mener også at hvis man går og gleder seg til noe hele tiden, så blir øyeblikkene borte. De herlige øyeblikkene, de fine stundene som skjer akkurat nå.
I disse vinterdager hører jeg ofte: Jeg gleder meg til sommeren!
Jeg ser frem til sommer og (forhåpentligvis) sol jeg også, men i dag er i dag, i morgen er i morgen. Tenk om jeg skulle bruke dagen i dag til å ergre meg over vinter og enda mer snø, og gå glipp av dagens små hendelser som vil være minneværdige å spare på? Og som vil gi en mening en vakker dag, eller som vil gi fine bilder i albumet?
Livet blir kort og meningsløst om man bare går og venter på målet uten å nyte selve reisen.
Jeg tror at selve reisen mot målene utgjør selve livet.
I perioder har jeg tilbrakt mye tid på sjøen. Der kan man se folk fosse forbi deg, som om de har styggen selv i hælene. Hva skal de rekke? Har de ikke ferie? Nei, takke meg til en koselig snekke, eller seilbåt, i saktegående fart hvor man bare må få med seg alle detaljer underveis til målet. Og jeg nyter det: Roen, freden (helt til noen farer forbi med “han” etter seg), forventningen, naturen, de flotte stedene og selve reisen mot et sted hvor jeg vet at når jeg kommer dit så skal jeg nyte det også.
(Fotograf: O.J. Stensholt)
Kort sagt: Ja det er fortsatt vinter. Vi er bare i februar og noen vår er altfor urealistisk å forvente i morgen. Men februar er vakker, vinteren er akkurat slik den skal være , men kanskje dagen alikevell, selv om du opplever den kald og irriterende, vil bringe med seg noe viktig inn i ditt liv. Se etter, og nyt dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar